Jeg har sett det samme selv. Hver dag bidrar mange kristne til det samme: spre frykt og handlingslammelse.
Det betyr jo ikke at vi ikke skal skrive om de forfulgte kristne og deres situasjon. Det skal vi og det har jeg jeg gjort siden jeg startet denne bloggen i 2006.
Jeg har dokumentert overgrep og forfølgelse av kristne i alle disse årene og har noen ganger vært først ute med deres historier, men aldri på overgripernes eller forfølgernes premisser. Jeg legger aldri ut bilder av døde, mishandlede eller lemlestede mennesker. Aldri noe som bidrar til det som IS eller andre terrororganisasjoner vil: spre frykt. Det er ikke mitt kall - det er i grunnen ingen kristens kall.
Min datter har på sin blogg vært opptatt av å skrive om det som skaper tro og er byggende og oppbyggelig. Det er jeg helt enig med henne i.
Derfor skriver jeg om bønnesvar, om Guds trofasthet midt i lidelsene og forfølgelsene. Og løfter fram dette. Det skaper nemlig tro. Det bidrar til at vi trer inn i forbederens rolle og ikke blir handlingslammede.
I grunnen er det helt i tråd med Guds ord, som sier:
'De har seiret over ham i kraft av Lammets blod OG DET ORD DE VITNET...' (Åp 12,11)
La oss være forsiktig med hva vi sprer videre. Mennesker i dag er fulle av frykt og nederlagsfølelse. Vi skal selvsagt bringe sannheten, og sannheten er at mange kristne lider og blir forfulgt, men sannheten er også at Gud er der og vitnesbyrdene om Guds trofasthet fra de som blir forfulgt er også sanne. Og sterke. La oss løfte fram Guds seier midt i ondskapen og ikke bidra til det nedbrytende arbeidet til vår sjelefiende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar