Omtrent samtidig med at biskopene i Den norske kirke bestemmer seg for å forene to syn som motsier hverandre, og går inn for at disse to synene skal leve side om side som likeverdige, bestemmer familiesynoden i Den romersk-katolske kirke seg for å holde fast ved tradisjonen. Mens Den norske kirke legger sin teologi ut for å bli stemt over og hele tiden må redefineres holder våre katolske venner fast ved at Ånden virker i historien og gjør at all teologi må formuleres i kontinuitet med tradisjonen. Kirken kan derfor ikke endre seg i spørsmålet om ekteskapet, men bare fordjupe sin forståelse av det.
Det er virkelig en forvirringens tid vi lever i. De norske biskopene snakker om å 'realitetsorientere' seg. Når alt skrelles vekk betyr det i praksis at man gjør knefall for tidsånden. Man har innført et system der man velger hva som skal være gjeldende teologi for den tiden man lever i. Teologien tilpasses tidsånden. I Den romersk-katolske kirke går man en annen vei. Man holder fast ved at teologien er definert og ikke trenger å redefineres for å tilpasse seg utviklingen i samfunnet.
Mens Den norske kirke - og mange andre kirkesamfunn - taler med ulike stemmer og de som hører på kan velge det de liker best og som passer deres liv - taler Den romersk-katolske kirke med en stemme hva angår Bibelens syn på ekteskapet. Og blant katolikkene kan man ikke velge det man synes passer en best. Der er valget allerede tatt. Ikke i år, ikke i fjor, men ved kirkens grunnleggelse og ikke endres dette synet i morgen heller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar