I går begynte den ortodokse julefasten. Mens mange tenker på bugnende julebord i disse dagene, lever våre ortodokse venner motkulturelt. Julefasten varer frem til liturgien på juledagen. De forbereder seg innfor Kristi fødselsfest med å rense sine sinn og gjennom å be.
Denne tiden lever våre ortodokse venner enklere liv. De forbruker mindre av jordens ressurser, ved blant annet å la være å spise kjøtt- og melkeprodukter. Ved å spise enkel mat, mindre mat, lettlaget mat, forenkler de sine hverdager.
En av mine ortodokse venner sa en gang: Dere protestanter vet ikke hva det vil å feste.
Jeg ble litt forundret over dette fordi jeg synes det alltid er en eller annen slags fest i våre sammenhenger. Og det var nettopp det som var min ortodokse venns poeng. Det finnes ikke lenger forskjell på helg og hverdag. Hver dag er det festmat på bordet, derfor verdsetter vi ikke lenger forskjellen på hverdagsmat og festmat. Har vi lyst på reinsdyrsteik på mandag, så spiser vi reinsdyrsteik på mandag.
De ortodokse derimot vet hva fest er. For når fasten er over så er bordene dekket med det aller beste som finnes. Og da smaker også maten deretter.
Men det er ikke dette som er poenget med at de faster. Poenget med fasten er å få ryddet tid til å be, for å skape rom for Kristi fødselsfest, som vi snart skal feire.
Julefasten er en tid for å sette grenser. Den er en tid for å øve seg i ydmykhet, stillhet, selvbeherskelse, våkenhet. Kanskje du denne julefasten skal forsøke å avstå fra noe? Begrense noe? Forenkle noe? Kanskje vi i år skulle forberede oss til Kristi fødselsfest på en annen måte?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar