Hvis Gud fikk velge, hva ville Han da ha valgt? Det spørsmålet har jeg dvelt ved en tid nå. For i grunnen er det av avgjørende betydning hva Han velger når det kommer til stykket.
Jeg har funnet ut at Han ved en anledning velger det samme, ikke bare en gang, men tre ganger.
1.Kor 1,26-31 forteller oss at Gud velger seg det som ingenting er. Ingen av de Han velger seg er mennesker som imponerer andre, stille seg over andre, undertrykker andre. Ingen som skryter av sin kunnskap og er vis i egne øyne, eller er av fornem slekt. Han velger ikke noe av det som i menneskelige øyne er noe.
Men det som ingenting er.
Det er en ting Gud står imot og det er stolthet. Stolte mennesker får Gud som motstander.
Ikke alle får nåde. Den tilgodesees kun av de som er ydmyke.
Når stormene kommer finnes den trygge havnen bare for de som søker ly hos Herren. Det kreves mot til å bøye kne og sette sin lit til Herren. Akkurat nå stormer det i mitt liv. Smertebølgene går skyhøye om natten. Men jeg har valgt å finne ly hos Herren.
Når det er slik at Gud velger det som ingenting er, hva velger vi da? Hvem omgir vi oss med? Hvem får vår oppmerksomhet? Det som er stort, stolt, mektig, gjevt?
Hvor har Gud sin jordiske bolig?
'Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig. Den hellige er navn. I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust'. (Jes 57,15)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar