'Og Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sen. Denne steinen kalte han Eben-Eser og sa: Hittil har Herren hjulpet oss'.
Her følger første del av prekenen. Andre del blir publisert i morgen.
Vi skal stanse ved et ord i formiddag som har talt til meg over lengre tid, og som ble veldig aktualisert på fredag: 'Hittil har Herren hjulpet', eller som det står i den nye oversettelsen: 'Han kalte steinen Eben-Eser - Hjelpesteinen - og sa: Så langt har Herren hjulpet oss'. Det er i seg selv et sterkt vitnesbyrd. I dag vil jeg si noe om Guds store trofasthet og Han er en Gud som fullender eller fullfører det Han har påbegynt.
Jeg vet ikke om du har tenkt over det, men alle løftene Gud har gitt er gitt i tider hvor omstendighetene ropte: Umulig!
Når alt så som mørkest ut talte Gud. Det er ikke for ingen ting at Gud kalles: Håpets Gud! Apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Rom: 'Må så håpets Gud fylle dere med all gled i troen, så dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft'.
Fredag måtte jeg få hjelp på sykehuset på grunn av store smerter. Mens jeg ventet på legen i mottagelsen, fant jeg fram en avis jeg hadde med meg. Det er en kristen avis jeg har abonnert på siden 1970-tallet. Den heter: 'Herold of His Coming', og der fant jeg en artikkel av Helen Western, en amerikansk misjonær som i 13 år arbeidet i Sør-Kina, blant det såkalte 'Båtfolket'. Jeg skal komme tilbake til henne, men bare nevne at jeg i min fortvilelse ba om et ord fra Herren inn i min sårbare situasjon. Så river jeg opp konvolutten, blar gjennom avisen og finner artikkelen til Helen Western. Hun skriver om Guds trofasthet, og hvilket ord tar hun utgangspunkt i? 1. Sam 7,12: 'Hittil har Herren hjulpet'.
Det var en sterk opplevelse for meg, som handlet om at Gud så meg i min situasjon, og så hva jeg trengte. Det var jo det samme ordet jeg har opplevd Han har talt til meg om en stund. Det hjalp meg til å se at Gud har vært med så langt, og det er ikke slik med Gud at Han begynner med noe uten å sluttføre det.
Et av Guds mange løfter er dette vi finner i Fil 1,6: 'Og jeg er fullt viss på dette at han som har begynt en god gjerning i dere, vil fullføre den'.
Den Gud vi kjenner er ikke som meg, som kan begynne på en ting, la den så ligge, og begynne på noe nytt for siden ikke å vende tilbake til det første jeg begynte på. Gud begynner og Han fullfører.
Jeg har blitt så uendelig glad i et annet løfte i Bibelen, nemlig den beskrivelsen Jesus gir av seg selv, i Åp 1,8: 'Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige'.
Herrens beskrivelse av seg selv som Alfa og Omega, den første og den siste bokstaven i det greske alfabetet, betyr at Han er Den Allmektige, fra begynnelsen til enden av all skapningen. Denne kunnskapen vil være en stor trøst for alle som opplever trengsel - som Johannes beskriver i det neste verset: 'Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen ...' Herren leder nemlig historien suverent mot dens fullendelse - Kristi seier over alt.
Den Hellige Skrift viser at Gud ikke bare er Skaperen, men også Fullenderen. Den treenige Gud har fullendelsen som mål for sitt skaperverk, og for oss alle. Jesus beskrives jo på denne måten i Hebr 5,9: 'Da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle den som adlyder ham'. Og om sin egen gjerning sier Jesus selv: 'Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning du har sendt meg for å gjøre'. (Joh 17,4).
Så kalles da også Jesus for 'troens opphavsmann og fullender'. (Hebr 12,2a)
Vi som lever av Hans forløsningsverk, får del i denne fullendelsen. Apostelen Paulus vitner mot slutten av sitt liv på denne måten: 'Jeg har fullført løpet...' (2.Tim 4,7 flg) Det er det som har vært hans djupe lengsel, og som han gir uttrykk for når han skal ta avskjed med de eldste i menigheten i Efesos. I Apg 20,24 leser vi: 'Men for meg selv akter jeg ikke livet mitt et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium'.
Ordet 'fullendelse' er jo et slikt vakkert ord. Det inneholder jo stavelsen 'full' - noe som ført fram til hele sin fylde og stavelsen 'endelse' - det skal komme til en ende, et mål. Det er en stor trøst for oss at Herren har dette for øye og ikke unner seg verken rast eller ro før Han har vist seg som Fullender, og alt er ført fram til fullendelsen. For Herren er dette enda viktigere med tanke på våre liv enn på skaperverket, fordi Jesus elsker sine utvalgte så høyt at han utøste sitt blod for dem. De må nå fram til fullendelsen.
Det finnes et vidunderlig løfte i Bibelen som taler om denne fullendelsen. Ja, det finnes utsagn som synes helt ufattelige, som dette fra 1.Kor 1,8: 'Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere kan være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag'.
I den nye oversettelsen er dette gjengitt, slik: 'Han skal også grunnfeste dere helt til enden kommer, så dere kan stå uten å bli anklaget på vår Herre Jesu Kristi dag'.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar