Det hender det blir altfor mange ord. Ord som forklarer Gud, ord som forsøker å fange Ham og sette Han i en bås, og som gjør at mysteriet blir borte. Et system som ender i iskald rett-troenhet.
Med unntak av Bergprekenen og noen lignelser, er det forunderlig hvor få ord Jesus brukte. Likevel - Hans ord nådde menneskets hjerter. Og forvandlet liv. Det var legedom i dem.
Bibelen gir oss dette gode rådet:
'Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få. Med travelhet følger tankespinn, med dårers tale for mange ord'. (For 5,1-2)
New International Version oversetter dette slik: 'Vokt dine steg når du går til Guds hus. Kom nær for å lytte i stedet for å ofre en dåres offer ...'
Noen ganger er det visdom i å holde munnen lukket. Det er mye vanskeligere å skrive kort, enn langt.
Det er interessant å lese om prekestolens historie. Den var opprinnelig en lesepult, men i renessansen og barokken fikk prekestolen en rik utforming og ble ofte det mest dominerende i kirkerommet. Mange talerstoler ble også utstyrt med en baldakin, og under rasjonalismen ble også prekestolen flyttet. Den ble plassert over alteret som uttrykk for at prekenen var overordnet alt annet.
Og prekenen ble et foredrag. Gjerne et kunstferdig stykke foredrag.
Mener jeg å undervurdere prekenens plass og betydning? Nei, men dens betydning kan overdrives. Særlig hvis den blir teoretisk, uten berøring med levd liv. Ord har en egen evne til å slå ihjel. De kan bli veldig pompøse, og når de heller ikke gir oss del i erfaringer til den som formidler den, står man ofte naken igjen.
Noen har svar på alt. Og de vet nøyaktig alt som vil skje ned til minste detalj. Om du spør dem. Og spør du ikke, forteller de deg det likevel!
Nå har jeg vært en kristen i 43 år. Jo, lenger jeg lever med Jesus jo mer forstår jeg at jeg ikke har forstått så mye. Eller for å sitere den svenske hellighetsforkynneren, Emil Gustafson:
'Den som har mye å si om seg selv, har aldri sett Gud'.
Hvordan kan disse 40 dagene før jul bli en periode hvor jeg verdsetter taushet og finner frem til færre ord i møte med mennesker? Må jeg ha en mening om alt? Neppe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar