Jeg har valgt å oversette en artikkel av Peter Hoover, som bloggens lesere har skiftet bekjentskap med en rekke ganger. Han er leder for den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Christian Fellowship, i Tasmania, Australia. Jeg tror at mange som leser dette vil se hvor tidsaktuelt det er:
'Lik sine mennonite-naboer og venner holdt, Abraham Blosser, melkekyr, noen hester, høner, og noen få griser, på gården sin nærmere fire kilometer nord for Bridgewater. Vi befinner oss rundt 1870-1880 årene. Men ulikt mange av sine medsøsken i troen i Shenandoah dalen, dreide ikke Abraham Blosser's tanker seg kun om ting relatert til gårdsbruket. Selv om enkelte nok mente at Blosser befant seg 'på en sky et eller annet sted der oppe', viste han ingen interesse for å snakke om priser på svin når Herrens dag nærmet seg.
I stedet satte Abraham Blosser sine tanker ned på papiret. Han ba mye. Det var alvorlige tanker som opptok ham, og jo mer han leste og hørte, jo mer kjente han på viktigheten av å advare de rundt seg om farene som lå foran dem. I et lite skur nedenfor gårdsbygningene satte han opp et lite trykkeri. Han engasjerte en ung mann fra byen, David Taylor, som typograf og fra begynnelsen av året 1881 begynte han å publisere en liten avis han kalte 'The Watchful Pilgrim'. I den første utgaven beskrev han avisen som 'hengitt til interessen for Mennonite-kirken, til utleggelsen av evangeliets sannheter, og til utbredelsen av praktisk gudfryktighet blant alle samfunnslag'.
Abraham Blosser gav ut nytrykk, og oversatte til engelsk, en rekke med eldre skrifter som han trodde naboene i i Shenandoah dalen ville ha nytte av. Men han skrev også en stor mengde artikler selv. Sammen med min fars bøker og artikler som jeg tok med meg fra Canada, for en måned siden, fant jeg et lite skrift av ham med tittelen: 'Die Sieben Gemeinden in Asien' (De syv menighetene i Asia). Dette er historien om Jesu menighet fra begynnelsen og helt frem til Abraham Blosser's levetid. I de syv menighetene i Asia så han ulike stadier i den kristne kirke, som konkluderer med Laodikea-tiden, som han trodde, uten tvil passet på hans egen tid. Han beskrev denne tiden slik:
'Laodikea-tiden tok til når kristne ikke lenger ble forfulgt. Når vi ikke lenger behøver å møtes i huler eller på hemmelige steder, men når vi alle kan møtes for å tilbe Gud og lese våre Bibler når og hvor vi måtte ønske. Og hvor rike vi er på alle ting! Ikke bare med alle livsnødvendigheter, men langt mer. Vi er omgitt av luksus, og på toppen av det har vi musikkinstrumenter og all slags underholdning slik at vi slipper å kjede oss, mens Biblene våre samler støv i bokhylla.
Vi lever i en tid som ingen av oss har sett før, en tid for alle slags vidunderlige oppdagelser. Med stor fart kan vi nå reise fra et sted til det neste, fra et land til et annet. Alt det hjertet lyster synes vi å kunne oppnå. Og i følge verdens vise har denne tiden med fremgang og utvikling bare så vidt begynt! Filosofer, kjemikere, vitenskapsmenn og andre velutdannede gjør nye oppdagelser hver dag. Alt ligger til rette for vitenskapelig framgang og vil gjøre det enda lettere å tjene penger. Men gjennom alt dette tar Laodikea-ånden mer og mer overhånd:
'Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød ...'
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar