De 40 dagene før jul: Dag 9

Det er viktig å ta hensyn. Vi befinner oss alle i ulike årstider av våre liv, og Herren behandler oss ulikt. Ja, Han gjør faktisk det, men det er ikke det samme som at Han gjør forskjell på folk. For det gjør Han ikke.

Men vi har alle ulike behov, og vi har alle ulike lekser å lære. Til forskjellige tider.

Men i alt dette som skjer: la oss hjelpe hverandre på veien hjem! For målet vårt er det samme: himmelen!

I 1.Mosebok finnes det en vakker historie. Om Jakob som ble tvunget til å gå sakte for barnas og buskapens skyld.

La meg friske litt opp i bibelhistorien: Når Jakob en dag forlot Labans hjem for å dra til sin far Isak i Kanaans land (se 1.Mos 31,18) tar han ikke strake veien hjem. Han stanser også på ulike steder på hjemveien. Bibelen forteller oss ikke hvorfor han ikke skyndte seg hjem til faren. Men det er tydelig at Jakob ikke hadde det travelt. Når Jakob arbeidet sammen med broren til sin mor hadde han det heller ikke travelt. Først så tilbød han seg å arbeide syv år for å få sin hustru og deretter arbeidet han ytterligere syv år for henne. Snakk om kjærlighet! Og tålmodighet! Broren til moren var en skikkelig Laban! Men ikke nok med det, etter å ha arbeidet 14 år, så tilbød han seg å arbeide seks år til for å få lønn. Så Jakob hadde det ikke travelt.

Det kjennetegner de som har lært Herren å kjenne. Bibelen sier nemlig: 'Den som tror, har ingen hast'. (Jes 28,16)

Det er ikke slik at det vi gjør raskt nødvendigvis holder i lengden. Hør bare hva Ord 20,21 forteller oss:

'En arv en river til seg for tidlig, gir ingen velsignelse til slutt'.

Men tilbake til Jakob. Her er det jeg er ute etter:

'Vil ikke min herre dra i forveien for sin tjener? Så kan jeg følge sakte etter, med en fart som passer for buskapen og barna til jeg er framme hos seg i Se'ir'. (1.Mos 33,14)

Det er å ta hensyn!

Ikke alle går like fort. Ikke alle skal gå fort. Kan jeg gå i et tempo som gjør at det passer den som går ved siden av meg? Slik at han eller hun henger med?

'Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre seg til dommer over hans tanker'. (Rom 14,1)

'Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp'. (Rom 15,1-2)

På hvilken måte kan jeg leve dette ut i praksis i mitt liv den niende dagen i de 40 dagene før Kristi fødselsfest?