Men det er ikke bare i grønnsaksåkeren det trengs å tynnes. Slik er det også i vårt åndelige liv også. Egentlig er det mye vi har samlet på som ikke er verdt å ta vare på. Mye av det har ikke verdi i det hele tatt.
Jesus forteller oss noe om verdiløse ting:
'Dere skal ikke samle dere skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være'. (Matt 6,19-21)
Investerer jeg for himmelen? Det er bare mennesker jeg kan få med meg dit.
Hva må tynnes vekk i mitt liv for at jeg skal bære frukt - frukt som varer? For det er jo det som bringer ære til min Far. Dette handler jo ikke om synd som må fjernes, men om det gode vi ikke kan ta vare på, fordi Herren har noe bedre for oss. Det gode kan bli det aller bestes fiende. Det som var godt og nyttig tidligere, behøver slett ikke å bli det i den fasen jeg nå befinner meg i. Faktisk kan disse gode tingene ta så mye plass at de hindrer det som Gud har for meg nå å vokse fram.
Dette er vanskelig. Det er ofte smertefullt å kvitte seg med gode ting. Hemmeligheten er å takke for det som var, og så slippe tak i det. Den som prøver vi oppdage at dette ikke er lett. Men vi vokser på det, for kun det beste er godt når for en som er kongebarn! Derfor vil Gud det aler beste for oss i den åndelige årstiden vi befinner oss i. Det er årsaken til at vi må slippe tak i nest beste.
Vi må tynne. Det er noe vi selv må ta tak i.
Hva trenger jeg egentlig? Hva kan jeg kvitte meg med? Hva er overflødig? Jeg er kalt til å løpe 'og fullføre det løpet som ligger foran oss' (Hebr 12,1). Hva hindrer meg i å løpe med letthet? Hva er det som gjør denne løpetappen jeg nå står foran for tung?
Det jeg tynner i dag vil gi bedre frukt i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar