En som var opptatt av ord og ordenes betydning var den vise kong Salomo, som mest sannsynlig skrev boken som bærer navnet 'Forkynneren':
'Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få! Med travelhet følger tankespinn, med dårers tale for mange ord. Når du gir Gud et løfte, så drøy ikke med å oppfylle det. For han har ingen glede i dårer. Hold det du har lovet ham! Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte, enn å love og ikke holde det. La ikke munnen få deg til å synde, og si ikke til Guds sendebud: Jeg gjorde det av vanvare. Hvorfor skal du gjøre Gud harm, med dine ord, så han ødelegger det du har gjort? Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud.' For 5,1-6.
Vi lever i en tid hvor vi dynges ned av ordene, av alle meningene. Det er slitsomt.
Jeg forsøker å søke inn mot sentrum, til Ham som holder alt sammen, Han som sammenfatter det hele, Kristus. Han som gir mening.
Ikke til det som splitter, fragmenterer.
'Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter - alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.' Kol 1,15-17
Ordene til Salomo tar jeg med meg som en god bønneregel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar