Men det er et stykke vei å gå før vi er der. Erkjennelsen siger sakte inn over oss. For jo lenger jeg lever jo mer forstår jeg hvor avhengige vi er av andre, og deres anerkjennelse og bifall, at vi er redd for vårt rykte, at vi blir såret.
Det er lett å bli presset inn i en form, lettest å følge andre, vanskeligst å gå egne veier.
Men vi har alle egne kall, og fri blir vi først når vi går de veiene Herren kaller oss til å gå.
'Følg meg,' lyder kallet.
Jesus sa også:
'Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.' (Luk 9,62)
Det ordet tenker jeg mye på for tiden.
Jeg må lære meg til å slippe tak i ting - og mennesker.
Jeg skal ikke svare for mennesker, men Herren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar