Barndomsminner, del 5

Bror min og far min, og jeg tror jammen mor min og søstern min, satt benket rundt radioen i stua vår og skrev rundetider når det var skjøyteløp. Men itte je. Noe så gørrkjedelig! Runde på runde satt de der foran kassa, og je, je måtte tie stille. Da var det bedre, mye bedre, å leke med Corgie toys biler på gulvet! La det være sagt med en gang at sport har aldri intereessert meg. Det hendte vi spilte fotball på ei løkke rett ved sida ta huset vårt, men det var også alt. De store gutta dro til det som gikk under navnet 'Sletta', som lå et godt stykke unna der vi bodde. Jeg var itte interessert i å bli med. Da lekte jeg heller cowboy og indianer for meg selv. Jeg hadde nemlig mannge usynlige venner. Sammen med dom klarte jeg meg utmerket godt på egenhånd.

Min manglende interesse for sport, og i sær skjøyteløp skulle senere straffe seg:

I ni år arbeidet jeg som journalist i avisen Samhold på Gjøvik. E. n dag hendte det at sportsredaksjonen manglet folk. Og jeg, av alle, ble sendt ut på et oppdrag. En mann jeg ikke visste hvem var fylte år, og det skulle lages et portrettintervju. Han bodde på Jaren på Hadeland, så det var et godt stykke å kjøre. På grunn av manglende kapasitet hadde jeg ikke med meg fotograf, så det betydde at jeg både måtte skrive og ta bilder. På vei til denne mannen fikk jeg god tid til å tenke. Jeg visste bare hva han het og hvor han bodde. Det var alt. Navnet sa meg absoluttt ingen verdens ting.

Da jeg kom frem la jeg merke til at det var mange bikuber i hagen. 'Da er han vel birøkter,' tenkte jeg i det jeg ringte på døra, 'så da har vi da noe å snakke om'.

Og den for meg ukjente mannen snakket vel og lenge om bier, mens vi gomlet på hjmmelagde wienerbrød. Da jeg kom tilbake til redaksjonen skrev jeg ut portrettintervjuet, som kom på trykk neste dag. Før morgenmøtet skulle holdes ble jeg kalt inn på redaktørens kontor hvor jeg fikk spørsmålet:

'Vet du ikke hvem Reidar Liaklev er du?', sa han og la til: 'Her klarer du å skrive en hel avisside om bier, og ikke et eneste ord om denne mannens store bragder på skjøyteisen! Ikke et ord. Aldri mer sender vi deg på noe oppdrag for sporten!'

Etter morgenmøtet hvor dagens arbeidsoppdrag ble delt ut, passerte noen fra sportsredaksjonen kontoret mitt, hvor døra sto åpen. 'Bier,' sa de med forakt i stemmen, 'bier!'

Det hører med til historien at Reidar Liaklev ringte til sjefredaktøren samme dag og takket for at de hadde sendt en journalist som han kunne snakke med om bier! Liaklev var strålende fornøyd. Det hadde vært skrevet side opp og side ned om hans sportsbragder, men aldri hadde noen journalist stilt ham spørsmål om bier.

Men det ble som sjefredaktøren sa: jeg ble aldri mer sendt ut på oppdrag for sporten. Det er det nok like greit.

Men når alt kommer til alt er bier viktigere enn skjøyteløp, for jordas overlevelse, mener nå jeg.

fortsettes

Reidar Liaklev. Foto: Wikipedia
Øverste bilde: Hjallis