Bli mer menneskelig!

Mer og mer går det opp for meg at åndelighet handler om å bli mer menneskelig! Det mest ulykksalige som har hendt oss er at vi har skilt det hverdagslige fra det åndelige, og laget, ofte vanntette skott mellom dem. Dermed oppstår det en enorm slitasje i å strebe etter å stadig bli noe annet enn det man er. Til tross for at apostelen Paulus hadde sterke åndelige erfaringer, hvor han beskriver at han ble 'rykket like inn i den tredje himmel', beskriver han seg selv, slik: 'Jeg kjenner et menneske i Kristus'. Det var hans landingsplass i livet. Et menneske.

Blir vi mer menneskelige blir vi sannere, ærligere.

Mot oss selv.

Da begynner vi å stelle pent med oss selv. Da blir selvforakten mindre.

Og: Jo mer et menneske legger sin mal for åndelighet til side, og ganske enkelt er seg selv, desto åpnere blir forholdet til Gud.

Når jeg ser tilbake på eget levd liv er det ting jeg blir flau over - og også lei meg for. Det gjelder ikke minst fordi jeg har vært påståelig og umoden og hatt store krav både til meg selv og andre, med tanke på vårt gudsforhold. Vi lever ofte med forbløffende seiglivede forestillinger om hva åndelighet er og hva det går ut på.

Så går årene, og man modnes, ved å lære seg selv å kjenne. Er man heldig oppdager man to ting: sin egen synd og hvor svikefullt ens hjerte er, og Guds nåde.