En sterk historie om hvordan Gud kan tale til et barn

Dette vitnesbyrdet grep meg så sterkt!

For noen dager siden hørte jeg Bobby Conner (bildet) fortelle om første gang han hørte Guds stemme. Han var ikke gamle karen. Jeg mener han sa at han var fire-fem år gammel. Dette hendte en dag han var alene i huset:

Han hadde gått ut fordi han var lei seg fordi han var alene. Det ga han da også uttrykk for ved å snakke til seg seg selv: 'Jeg må visst være alene, jeg!'

Med ett begynte en vind å blåse og den dannet en form for virvelvind som for over i et tre som sto i nærheten og en stemme sa: 'Nei, Bobby, du er ikke alene! Se!'

'Med ett,' forteller Bobby Conner, 'så jeg himmelen åpen. Det var som en bokull ble rullet ut og jeg så små ponnier. De løp frem og tilbake. En stemme sa: Du vil aldri være alene!'

Bobby Conner forteller at han trodde alle kunne se slike ting, så senere denne kvelden fortalte han noen kamerater at han hadde sett inn i himmelen, og de gjorde narr av ham.  Bobby ble lei seg og bestemte zeg for at han aldri skulle fortelle at han kunne se inn i himmelen.

Litt senere er han ute på gårdsplassen igjen. Plutselig hører han en stemme komme ut av himmelen, den er hørbar. Han hører den ikke inne i seg: 'Sett deg ikke opp på ponnien!

'Det var en så sterk og høy stemme. Jeg ble vettskremt!', forteller Bobby Conner. Han løp inn igjen til broren sin og sa: 'Ikke sett deg på ponnien!'

Rett etter denne hendelsen, forteller Conner, var det at moren pakket koffertene til Bobby og broren, hans og så kom onkelen deres som hadde bil, og de la ut på en lang, lang reise. Da de endelig kom frem kom de til et stort hus, og bilen stoppet. I det moren og de to barna kom ut av bilen, kom en kvinne mot dem med en ponni og sa at de skulle sette seg oppå. Men de to brødrene nektet og moren brast i gråt, og sa: 'Jeg makter det ikke! Dere får bli med meg hjem!'

Og hjem dro det. Senere ble Bobby fortalt at det store huset var et barnehjem. Barnehjemmet brukte ponnien til å bortlede oppmerksomheten på det som skjedde, for når barna ble satt på hesteryggen, passet de som kjørte dem dit og stikke av og barna ble igjen.

Mor til Bobby og broren følte hun ikke lenger klarte å ta vare på dem etter at deres far var blitt alvorlig syk, og trodde de ville ha det best på et barnehjem. Men Gud advarte Bobby om det som skulle skje, og moren tok dem med seg hjem. Dette er et sterkt eksempel på at Gud også taler til små barn.