I går lærte jeg noe nytt! Det er en stor glede. Måtte jeg aldri bli så gammel at jeg ikke har noe å lære. Det ga meg en ny forståelse av hva det vil si å vente. Bibelen snakker jo mye om å vente på Herren.
Jeg lytter en del til undervisningen til Reuven Doron, en messiansk jøde bosatt i Jerusalem. Hver uke tar han for seg et hebraisk ord, gjerne med utgangspunkt i en salme fra Salmenes bok. Gårsdagens ord var hentet fra Salme 37,7:
'Vær stille for Herren og vent på ham.'
På hebraisk står det 'vent tålmodig', fra det hebraiske rotordet 'chol'. Ordet kan bety å vente, tålmodighet, men når dette ordet brukes i Skriften kan det også bety: å føde, spinne, danse, være aktivt skapende, mens vi venter på Gud, gjennom aktiv tilbedelse.
Spinne og danse for Gud mens vi venter!
Det høres veldig jødisk ut!
Reuwen Doron innrømmer at han ikke er noen god danser. Det er ikke jeg heller, og i hvert fall ikke etter at jeg fikk Parkinsons!
Men jeg kan bevege meg for Herren, jeg kan være aktivt tilbedende, mens jeg venter på Herren. Å vente på Herren er altså ikke pasivitet, men det er snakk om en aktiv venting. Midt i mine prøvelser, når jeg ikke har flere ord å øse ut fra mitt hjerte, men når hjertet blir ganske stille, kan jeg danse for Herren. Dansen er et eget bønnespråk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar