Vårt svikt og vår fiasko kan bære frukt

Jeg holder på å lese Kathryn Spink's biografi: "A universal heart", historien om livet og visjonen til bror Roger av Taize (bildet). Den er absolutt lesverdig.

Her fortelles det om far til Roger Louis Schutz-Marsauche, som var bror Rogers borgerlige navn. Han sa ved en anledning:

"Generelt i livet vet du jo ikke riktig hva du har oppnådd, og det kan nok hende du blir overrasket over å finne at det du trodde var svært dyrebart for Gud, ikke hadde noen særlig betydning, og at det du har sett på som svikt og fiasko er det som faktisk har båret frukt."

Selv sa bror Roger ved en anledning:

"Du kan bare bygge med det du er. Det er med vår indre elendighet - det ordet er kanskje for sterkt: det er korrekt, men vi skulle ikke bruke det for ofte - det er bedre å si med vår indre skrøpelighet at Gud ... Gud plasserer sin skatt i hver eneste en av oss i en leirkrukke."

Denne milde, snille mannen som snakket med hele kroppen, var fåmælt. Ingenting som ble sagt av ham selv, eller av brødrene som utgjør Taize-kommuniteten, måtte skape sår og ingenting måtte lukke en dør for delt forståelse.

Ved lesningen av denne boken blir man slått av den visdom som denne mannen ervervet i sin daglige omgang med Jesus. Man blir slått av hans ydmykhet og mildhet, og man ser hvordan bror Roger gjennom et langt liv blir formet til Kristi avbilde.

Hos bror Roger har jeg mye å lære. Veldig mye.

Jeg kommer nok garantert tilbake med mer "gullkorn" fra denne boken her på bloggen.