Kristen pasifisme, del 4

Her følger fjerde del av Myron Augsberger's artikkel om kristen pasifisme:

"Spørsmålet om en kristens holdning til krig sees best i lys av Det nye testamentes begynnelse, med Jesus Kristus. Dette for å bekrefte at Jesus Kristus brakte den fulle mening av Guds vilje for oss. Hele veien gjennom Det gamle testamente har Gud noe mer å si om seg selv, om Guds vilje for menneskeheten, og vi ser dette helt og fullt i Jesus Kristus. Vi kan finne utallige hendelser beskrevet i Det gamle testamente hvor Israel som Guds folk er involvert i krig, gledet seg over Guds velsignelse når de seiret og erfarte nederlaget når de ikke hadde Guds favør.

Men studerer vi selve konteksten vil vi se tydelig at Gud møtte israelittene hvor de befant seg, og demonstrerte til mennesker som tilbad deres stammeguder at Jahve, Israels Gud, var og er den sanne Gud. Jeg sier ikke dette for å si at den hele og fulle åpenbaring av Jahves vilje på dette stadiet var tilstede. I stedet, det vi ser er at det er en utviklig av denne åpenbaringen. Gjennom Det gamle testamente har Gud alltid noe mer Han vil ha sagt - inntil Den nye pakt kommer. Vi leser:

"Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn." (Gal 4,4)

Det betyr: "Han (Gud) har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som Han har innsatt til arving til alle ting." (Hebr 1,2)

Det er: Den Ene i hvem det hele kom i hele sin fullendelse. Med Jesu egne ord: "Tro ikke at Jeg er kommet for å oppleve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle." (Matt 5,17) Det er: for å fylle det med den fulle meningen.

Med dette perspektivet at vi må erkjenne at fred er et holistisk begrep. Fred er ikke bare fraværet av krig. Det er noe langt mer, det er positiv og aktiv fredskapning. Det hebraiske ordet "shalom" inneholder ideen om helhet og sunnhet.

(fortsettes)