Kristen pasifisme, del 8

Her fortsetter professor Myron Augsbergers artikkel om kristen pasifisme:

"Når vi går tilbake til den tidlige kirkens historie, i følge flere kirkehistorikere, var det en stor prosentandel som avviste konflikt og alt det som fører til krig. Det eneste som de kristne var bevæpnet med var kjærlighet. Eli Stanley Jones (bildet), skriver at vi søker forgjeves i den tidlige kirkens historie for å finne kristne som var involvert i krig. Han understreker at kristne ikke ble soldater, og om de var i forsvaret da de ble omvendt, sluttet de. Jones beskriver de første kristne slik: "vi vil vi vil matche din villighet til å påføre andre lidelse, med vår villighet til å lide, vi vil slå deg ut med vår ånd, med sjelekraft mot fysisk makt, ved å gå en ekstra mil, ved å vende det andre kinnet til," inntil Rom endelig sluttet med å torturere kristne.

Dette perspektivet på historien understreker Det nye testamentes vektlegging at vi går ikke ut med makt, men med kjærlighet; det vi søker er å gjøre er å gjøre vår verden til et sted hvor vi forstår hverandre.

Denne avvisningen av det å ta del i militærtjeneste holdt seg inntil perioden hvor keiser Marcus Aurrelius, som regjerte Rom frem til 180 e.Kr. Etter Konstantins tid, som etter vårt perspektiv institusjonaliserte den frafalne kirke, hvor en hver ble tvunget til å være medlem, fantes det mange "kristne soldater".

I vår æra brakte, Martin Luther King jr, en ny syntese inn i det amerikanske samfunnet. Han lånte den fra Gandhi's filosofi. Han skapte en ny syntese ved å holde sammen Det nye testamentes lære om ikkevold, sammen med Ganshi's strategi for ikkevoldelig motstand og holdt disse frem for det 19 århundres liberale ide om "Guds kongerike i Amerika". Det King gjorde var å konfrontere samfunnet med en ny dimensjon, og det skaket landet helt ned til dets røtter.

Kings filosofi er uttrykt i fem punkter:

1. Ikkevoldelig motstand er ikke for feiginger. Det krever mer styrke å stå for kjærlighet enn å slå tilbake.

2. En slik motstand søker ikke å overvinne eller ydmyke motstanderen, men å vinne vennskap og forståelse.

3. Angrepet er rettet mot ondskapens krefter, ikke mot mennesker som gjør ondt.

4. Ikkevoldelig motstand er en villighet til å akseptere lidelse uten å ta hevn, å akseptere slag fra motstanderen, uten å slå tilbake.

5. Motstanden unngår ikke bare utvendig fysisk makt, men også den vold vi bærer med oss fra vårt indre.

(fortsettes)