Hänsl, en hattemaker og talsmann for en moraviansk Hutterie-kommunitet, ble arrestert av myndighetene i denne vakre sør-tyske dalen, - Sonthofen im Allgäu og kastet i fengsel. Det skjedde i 1566. Han var i stand til å få skrevet et brev og fikk det sendt til sin kone Gretl. Hutterianerne var og er en gren av den anabaptistiske bevegelsen."Gretl, jeg må fortelle deg noe. For en tid siden, det skjedde om natten, hørte jeg stadig en dør bli åpnet, et eller annet sted i nærheten av der jeg befinner meg. Døra ble åpnet som om noen kom og gikk. Det var ingen vind, ingen røst. Det skjedde omkring 15 ganger. Den sto åpen inntil noen av dem som gir meg mat oppdaget det, og ble sinte. De trodde nok at det var vinden som hadde gjort det. De slo døra igjen gang etter gang. Jeg hadde ligget her i 20 uker før dette begynte å skje. Nå har jeg vært her i mer enn 20 uker, og det skjer ikke mer.
Jeg håper dette betyr at jeg vil komme ut av fengslet jo før jo bedre. Ja, hvordan det enn går, så vet jeg at Gud vet best, Han kjenner den rette tiden for alt. For vår lette og nåværende lidelser får vi uutsigelig større glede i den verden som kommer, hvis vi fester blikket ikke på det vi ser, men på det usynlige.
Min kjære, kjære Gretl, hvor godt det er å stole på og være fullstendig avhengig av Gud. Han sier at vi ikke skal frykte dem som vil drepe kroppen vår, men som ikke har har noen makt over vår sjel ... ikke en spurv til jorden som Han ikke vet om, Han teller vårt hodehår.
Takk, elskede Gretl, du dyrebare søster i Herren, for ditt brev og din gave, og for å la meg få vite at du har født en liten gutt! Når gutten vår blir så stor at han skal gå på skole, hold ham ikke fast for Herren elsker et villig offer. Jeg skriver ikke dette fordi jeg ikke stoler på deg. Jeg vet at du vil være en villig mor når tiden kommer. Jeg skriver ut av kjærlighet, og jeg glad for å vite at alt går bra med deg, som du er glad for å høre fra meg.
Kjæreste Gretl, jeg ville så gjerne ha skrevet et brev til deg sist høst, men ingen kom og jeg hadde ingen måter å få sendt det på. Jeg måtte til slutt rive i stykker det jeg hadde skrevet, og kaste det. Hva helsen angår går det bra, men vi hadde en veldig kald vinter. Lenkene gjorde at føttene mine ble veldig kalde. Mange ganger klarte jeg ikke å holde dem varme natten igjennom. Men disse lenkene skal, om Herren vil, bringe meg inn i en kjærlig trøst og varme om ikke så lenge! De er bedre for meg foran Guds domstol, enn noen gulllenke til de gudløse.
Selv om vi er atskilt i kjødet, kjæreste Gretl, i kjærlighet og i ånden er vi fremdeles forenet. Jeg ber deg og alle de troende om å be for meg at jeg må kjempe som en mann mot synden og døden, kjødet og verden. Jeg sender deg tusener av kyss og overlater deg til Gud.
Med dette sender jeg deg min skje, det er alt jeg har. Hils din bror Anderle, og Heinrich og Christina, Hans Ens og hans Durl. Hils Anna og alle vennene - Jörg og Jobst sammen med deres søstre. Jeg hørte at Hauber ikke lenger er sammen med dere i Austerlitz. Vær snill å forell Ordets tjenere at de skal hilse alle som spør etter meg: Christoph Weber, Konrad Brenner, Hans Schreiber, Philip Rümer, Offrus Kämmler, Düterich's kone Anndl, Urschl, Marser's kone Leni med hennes søstre, Finteger's Durl, og de to Anna's fra Swabia-in summa, hils alle de trofaste i hellig, guddommelig kjærlighet med Jesu Kristi kyss.
Jeg håper du vil være i stand til å lese dette. Jeg har kun et lite vindu og stedet hvor jeg står og skriver er ukomfortabelt. Mine lenker er også svært tunge. Men det er alt i orden, pris Herren.
Skrevet i uken etter påske, av meg, Hänsl Hueter, fengslet for Guds sannhet, Sonthofen im Allgäu, 1566.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar