Den nye monastiske bevegelsen vekker oppmerksomhet, nå også i sekulære medier. En av disse er The Boston Globe. Nå er ikke kommunitetsliv noe nytt i seg selv. USA er velkjent med bofellesskap og kollektiver. Det spesielle med den nye monastiske bevegelsen er at den foruten bofellesskapet eller nærfellesskapet, også bygger på de gamle monastiske fellesskapene eller klostrenes verdier. Her leves et tidebønn- og kontemplativt liv, kombinert med et sterkt sosialt engasjement for de fattige og underpriviligerte i samfunnet. Medlemmene henter inspirasjon fra både Østkirken, ørkenfedrene og enkelte katolske ordener. Men de er evangeliske protestanter.
Sverige har fått sine avleggere av den nye monastiske bevegelsen allerede, og Norge er i ferd med å få sine. Selv har jeg lenge vært tiltrukket av denne formen for fellesskapsliv levd ut i hverdagen. Det er dette vi arbeider for å kunne etablere her hos oss. Mer og mer ser jeg behovet for å kunne modellere et troverdig liv, hvor man kan leve ut sant disippelskap hvor man legger vekt på å leve enkelt, i bønn og med et engasjement for de fattige, undertrykte og utsatte gruppene i samfunnet. En sammenheng hvor måltidsfellesskapet er viktig, og hvor man kan bygge enhet mellom kristne.
På bildet ser vi en av disse nymonastiske kommunitetene, Rutba House i Durham, North Carolina, hvor Jonathan Wilson-Hartgrove er leder. Jeg har skrevet om ham tidligere på bloggen. Han sees nederst på bildet, i gul genser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar