Nattverd og sykdom

Søndag 3. oktober ble en spesiell dag for meg. Natt til lørdag ble jeg veldig dårlig, og jeg måtte hentes i sykebil og kjøres til sykehuset. Jeg kom hjem fra sykehuset litt utpå dagen. Det var en omskakende opplevelse, og med ett ble livet ganske skjørt.

På søndag deltok jeg i gudstjenesten i Toten Frikirke på Raufoss. Denne søndagen ble det feiret nattverd, og nattverdfeiringen denne søndagen ble for meg veldig sterk. Kristus kom meg nær i brødet og vinen, og i fellesskapet med de andre troende. Nattverden har alltid betydd mye for meg, men denne søndagen var det plutselig så veldig viktig for meg å ta del i det hellige måltidet. Jeg var sårbar. Tårene kom så lett, ikke minst i djup takknemlighet for livet.

Ennå sitter denne nattverdfeiringen i kroppen, i sinn og tanker og følelser:

"Ta imot og spis! Dette er min kropp..."

"Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt."

Lovprisningen, bønnene, evangelielesningen, fellesskapet - alt dette skapte noe der og da, som gav meg hvile midt i det kaos av følelser som sykdommen innebar disse dagene. Noen ganger trenger vi noe helt konkret å gripe tak i. Brød og vin er konkret, og når blikket festes på Han som er oppstanden for oss, da blir mysteriet med ett litt mer forståelig.