I dag kjenner jeg en slik inderlig og sterk lengsel etter å ta del i den hellige nattverden. Gjennom årenes løp er dette blitt stadig viktigere for meg. "Dette er min kropp, som gis for dere..."
For tiden kjennes livet ganske skjørt. Natt til lørdag ble jeg hentet i ambulanse og kjørt til sykehuset, etter å ha blitt akutt hjertesyk. Jeg er på beina, om enn ganske skjelvende. I dag skal jeg feire Herrens oppstandelsesdag, sammen med gode venner i Toten frikirke. Der skal brødet brytes - Herrens kropp gitt for meg. Jeg får del i Kristus, og jeg får fellesskap med Hans kropp her i tiden.
Slik lyder en av hymnene i den tidlige kirken:
"Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange. For vi har alle fått del i det ene brød." (1.Kor 10,16-17)
Å få del i brødet og vinen, sammen med de hellige, kjennes både rett og veldig godt. Det er forunderlig dette livssamfunnet som Herren fører oss inn i, når Han gir oss del i seg selv. Ikke alt kan forklares. Det er og blir et mysterium. Og jeg liker at det er slik. Særlig i en tid hvor alt skal forklares. Da er det godt at det finnes et mysterium.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar