Gripende historier om kristnes livssituasjon i Laos, del 2

I 2002 la de kommunistiske myndighetene i Laos beslag på en landsbykirke og omgjorde den til et fengsel. For å skape frykt hos de kristne i lokalbefolkningen, plasserte de seks menighetsledere, inklusive pastoren og hans kone, festet i stokker i flere døgn i deres egen kirkebygning.

Når en pastor i en menighet i nærheten fikk høre om denne "menighet i lenker", bestemte han seg for å besøke kirken for å oppmuntre de som var fengslet. Han visste at dette kunne bli svært vanskelig og at politiet også hadde skutt noen pastorer. Til tross for faren kjørte han en tidlig søndagsmorgen sin lastebil med 20 menighetsmedlemmer stående på lasteplanet mot den lille landsbykirken.

Pastoren, Boonmy, stanset bilen på avstand fra kirkebygget klokka ni om morgenen. Gruppen hoppet ned fra lasteplanet og begynte å gå mot kirkebygget. Men halvparten av dem ble redde og gikk tilbake til bilen. Den mindre gruppen fortsatte mot landsbyen, der de så "fengselskirken" bevoktet av politi og militære. De visste at deres brødre og søstre satt der inne festet med sine ankler i stokker. Den lille, modige gruppen av troende gikk mellom de bevæpnede vaktene og bøyde seg djupt for å kunne krype inn og sette seg under kirkebygget, som stod på påler.

De begynte å synge med lav røst. De var redde, men fortsatte å synge. Vennene ovenfor kunne høre dem gjennom de store sprekkene i det grove tregulvet.

Pastor Boonmy forteller: "Når vi fortsatte å synge og love Gud fikk vi en slik kjempestor oppmuntring. Senere fortalte de sine tanker for oss om hvordan de hadde blitt oppløftet av en slik varme og et slikt mot, når de forstod at vi hadde tatt oss helt fram til kirkebygget med stor risiko for våre liv og nå satt under dem og sang.

Politiet sendte en av forsamlingens øvrige ledere for å stanse oss. Men jeg svarte: 'Jeg kan ikke stoppe å lovsynge Gud, jeg kan ikke stoppe det.' Frustrert som han var ville han gi meg et knyttneveslag og spurte: 'Hvorfor skaper du slike vanskelige problem?' Men han våget ikke å slå meg, fordi det fantes så mange søstre og brødre der.

Etter et kvarter kom politiet fram med sine geværer, AK-47. De ropte at vi skulle komme ut straks. 'Under alle omstendigheter må dere komme opp for dere har ikke tillatelse til å være der inne.'

Mens vi krøp fram fra vårt tilholdssted under kirkebygget ropte vi til dem som var inne i bygningen: 'Vær ikke redde, vær ikke redde, vær ikke redde, Herren vet alt om dere og Han kommer til å hjelpe dere.' Vi er overgitt til Jesus så når forfølgelsen kommer blir vi ikke forskrekket."

Pastor Boonmy og hans forsamling reiste tilbake til sin by og omkring en uke senere ble de som var fengslet inne i kirkebygget satt fri. På grunn av internasjonalt press fikk de kirkebygget tilbake i 2006.