Trygg og solid grunn

Den som er så heldig å få lese bøkene til Bo Giertz vil finne at de representerer en trygg grunn å stå på. Giertz forkynner evangeliet klart og rent.

På denne tiden neste år vil det være 20 år siden den svenske biskopen døde. Det er mange gode grunner for å feire hans minne i dag.

Bo Giertz er forfatteren, bibeloversetteren og predikanten, som har ivaretatt den viktige rosenianske arven i Norden i vår egen tid.

Jeg har fortalt her på bloggen om mitt forhold til romanen "Steingrunnen" ved ulike anledninger. Jeg skal ikke gjenta det, men det er en bok jeg stadig vender tilbake til. Ikke bare er det en velskrevet bok, men den er også et skattkammer om man virkelig vil forstå evangeliet. "Steingrunnen" anbefaler jeg virkelig, om du ikke har lest den, og den tåler å leses igjen!

For tiden har jeg mest glede av å lese trebindsverket, "Forklaringer til Det nye testamente", som Lunde forlag gav ut for noen år siden. Dette verket er virkelig en gullgrube for alle de som vil lære Det nye testamente å kjenne. Det er ikke alt jeg er enig med Bo Giertz i, men det er uvesentlig i den store sammenhengen.

En annen bok, "Troen alene", er også verd å lese. Lunde forlag har sørget for å få den utgitt på nytt.

Det var etter at Bo Giertz hadde lyttet til lekmannspredikanten Natanael Beskow, at han overga sitt liv til Gud og bestemte seg for å bli en kristen. Opprinnelig studerte han medisin, og skulle bli lege, men etter dette radikale møtet med Jesus, bestemte han seg for at han ville bli prest. Bo Giertz skulle bli en av 1900-tallets mest profilerte kirkeledere i Sverige, men skulle også få internasjonalt ry som luthersk teolog og forfatter. En tydelig konservativ teolog på trygg bibelsk grunn.

Han skulle da også bli en tydelig talsmann for søndagens gudstjeneste og inspirerte bispedømmets prester til et djupere bønneliv ved hjelp av tidebønnene.

Bo Giertz døde 12. juli 1998, i en alder av 93 år. Hans forkynnelse og undervisning lever videre.

'Jeg er bundet av Skriften og min samvittighet er fanget' - del 2

Som jeg har varslet har jeg planer om å skrive en serie med artikler i forkant av Reformasjonsjubileet i 2017. Artiklene vil komme med ujevne mellomrom. Den første ble publisert torsdag 31.mars. Her er del to:

De hører sammen - Martin Luther og hans venn og medstrider i troen - Phillip Melanchton (bildet).  I dag - på hans dødsdag - 19.april 1560 - er det mange og gode grunner for å minnes ham. En av dem er hans monumentale verk 'Den augsburgske bekjennelse' - som meisler ut den reformatorisk-lutherske lære. Daglig bønn og bibelmeditasjon hørte til hans gode daglige rytme, og hjemmet sitt kalte han: 'en liten Guds menighet'.

Neste år skal vi feire Reformasjonens 500 års jubileum. Naturlig nok er det mye fokus på Luther - for ingen kan betvile hans enorme betydning for Reformasjonen. Men å feire Reformasjonens 500 års jubileet uten å nevne innsatsen til Melanchton ville føre galt avsted.

Phillip Melanchton ble født 16.februar 1497 i Bretten i Baden i Tyskland. Utrolig nok, men han var ikke mer enn 19 år gammel, da han ga ut en lærebok i gresk! Ikke så merkelig at han endte opp som professor i gresk i Wittenberg, byen hvor han også døde. Men det var ikke bare en lærebok i gresk han leverte fra seg. Melanchton skrev også lærebøker i etikk, retorikk og dialektikk og reformerte like så godt universitetet i Wittenberg!

Men det er først og fremst Confessio Augustana - ofte forkortet CA eller den augsburgske konfesjon eller bekjennelse vi knytter til Melanchtons navn. Denne bekjennelsen ble fremlagt under Riksdagen i Augsburg i 1530. Da hadde den tysk-romerske keiseren bedt om at de tyske byene og fyrstene som hadde sluttet seg til Luther om å forklare sine religiøse overbevisninger. Keiser Karl V håpet med dette å kunne løse og ikke minst bilegge de stridighetene som oppsto rundt Martin Luther og Reformasjonen.

Martin Luther selv kunne ikke delta på Riksdagen i Worms. Han var lyst fredløs og befant seg i borgen Coburg, men han hadde jevnlig kontakt med Phillip Melanchton. Confessio Augustana ble forfattet av Melanchton og lagt frem for keiseren 25. juni 1530. Den ble skrevet på tysk og senere oversatt til latin. Luthers skrifter ligger likevel til grunn for dette bekjennelsesskriftet.

Men den da så sentrale katolske teologen Johannes Eck slo tilbake med et skrift hvor han anklaget Luther og hans krets for kjettersk lære. Melachton tok utfordringen og svarte med en ny, utførlig presentasjon av reformatorisk teologi. Etter hvert ble CA offisielt bekjennelsesdokument for de lutherske kirkene.

Luther og Melanchton var gode venner, men ikke alltid enige i teologiske spørsmål. Det gjelder ikke minst den såkalte predestinasjonslæren, hvor Melachton viser seg å ha et lysere menneskesyn enn Luther.

'Jeg er bundet av Skriften og min samvittighet er fanget' - del 1

Som jeg har varslet tidligere på bloggen vil jeg presentere en lengre artikkelserie i forkant av Reformasjonsjubileet neste år. Da er det 500 år siden Martin Luther offentliggjorde sine nå så berømte 95 teser mot kommersialiseringen av avlaten.

Her begynner artikkelserien, som vil komme med ujevne mellomrom:

Den vil omhandle de som var forløperne til reformasjonen, og jeg tenker å begynne litt utradisjonelt. Mange kirkehistorikere snakker om den udelte kirke frem til 1054 da det såkalte store skisma fant sted, og vi fikk Øst- og Vestkirken. Men da ser man bort fra at det fantes frie menighetsbevegelser ved siden av Storkirken, og man ser bort fra at kirken ikke bare hadde to grener idet Urkirken går over i Oldkirken, men tre: den keltiske.

Vi snakker om galliske kristne og kristne fra Lille-Asia, som sto i et motsetningsforhold til Storkirken - en kirke som på mange måter var blitt en verdsliggjort kirke - og forfektet bibelske standpunkter, for eksempel rettferdiggjørelse ved tro alene. Det er verd å merke seg at allerede omkring 300-400-tallet var evangeliet kommet til Irland, og det er herfra Norge har sine kristenrøtter. På mange måter er disse våre keltiske venner den første spede begynnelsen til det som skulle bli 1500-tallets store reformasjon.

Den kirken som oppstod i det keltiske landskapet "gjennomgikk en selvstendig utvikling og kjente ikke til biskoper i romersk stil, nattverdforvaltning, skjærsild eller skriftemål. De holdt gudstjenester på gællisk og viste også sterk misjonsiver. De dro i hundrevis til Skottland og England og fastlandet til de slaviske landene i øst og fremfor alt til Tyskland." (Hans P. Pedersen: 2000 år med Den Hellige Ånd. Rex forlag, side 51)

Rune Brännström, en kjent skikkelse i Den karismatiske bevegelsen, skrev i 1983 en bok som het 'Förnyelsen Genom Tiderna' hvor han omtaler kelternes misjonsstrategi. Brännström nevner i sin bok at de keltiske kristne grunnla misjonsbyer i de områder de ville nå med evangeliet. Midt i byen bygget de en enkel trekirke, rundt den skolelokaler og små boliger til munkene, som både fungerte som bygningsarbeidere, lærere og forkynnere. Rundt denne kjernen fantes det så bygninger til dem som studerte og familiene deres. Alt var omgitt av en mur. En gruppe på tolv munker gikk så fra misjonsbyen under ledelse av en abbed og forkynte evangeliet i det nye området. De som ble tilbake i byen arbeidet som lærere eller oversatte Bibelen, salmer og sanger til landets språk. Blant de omvendte valgte misjonærene seg ut en gruppe unge menn som de lærte et håndverk og underviste i Bibelen og om hvordan de kunne formidle evangeliet til sitt eget folk.

Kelterne fortsatte sin misjonsvirksomhet til 1200 da de ble forent med andre vekkelsesbevegelser. Den keltiske kirken ble etter hvert tvunget til å tilpasse seg Den romerske kirkens tradisjoner og lover.

(fortsettes)

Mekane Yesus kirken vokser med 1.300 nye medlemmer HVER dag

Verdens største lutherske kirkesamfunn, Mekane Yesus i Etiopia (bildet), vokste med hele 7,2 prosent i fjor og hadde ved årsskiftet 7,3 millioner medlemmer. I gjennomsnitt fikk våre lutherske venner i Etiopia 1.300 nye medlemmer HVER DAG i året som gikk.

Et av de store satsningsområdene for Mekane Yesus kirken fremover er de mange kineserne som er bosatt i Etiopia. Bare i Addis Abeba finnes det 100.000 kinesere. Og antallet kinesere har økt kraftig de seneste årene. Mekane Yesus kirken vil gjerne nå disse med evangeliet.

Og Norsk Luthersk Misjonssamband, som har vært en trofast samarbeidsparter med Mekane Yesus kirken i mange år, vil gjerne støtte sine etiopiske venner i dette. Nylig var generalsekretæren i Misjonssambandet, Øyvind Åsland, i Etiopia for å drøfte dette med de ulike synodene som utgjør dette store kirkesamfunnet. Med på møtet var også representanter for samarbeidsorganisasjoner i Norge, Sverige, Finland, Tyskland og USA.

Uredd luthersk prest i Tyskland får motstand fra pastorer og det tyske parlamentet

Det er en pris å betale for den som vil stå på og holde fast ved Bibelen som Guds evige, uforanderlige og autoritative ord for liv og lære.

Det har den lutherske presten Olaf Latzel (bildet) fått merke til fulle. 70 pastorer fra Bremen, hvor Latzel er prest i den historiske St.Martini's kirke, har slått seg sammen og gått i protestmarsj mot Latzel. De 70 pastorene vil ha mangfold og mener Latzel krenker andre religioner. Latzel vil være tro mot Guds ord. Og for første gang siden 2.verdenskrig har en tysk pastor blitt fordømt av det tyske parlamentet.

Hva er problemet? Et av dem er at Olaf Latzel forkynner at Jesus er den eneste veien til Gud, og at den Gud som vi tror på ikke er den samme som muslimenes allah. Men det er mer: Olaf Latzel forkynner evangeliet klart og rent, uten noen form for kompromisser av noe slag. Det er forkynnelse av lov og evangelium, og mennesker kommer til tro. Dette provoserer mange. De kaller den lutherske presten for ukjærlig, hatefull, trangsynt og bruker alle de andre 'honnørordene' som man er så glad for å sette som merkelapper på de som tar Guds ord på ramme alvor.

Olaf Latzel mener det er godt at han får motstand, fordi denne type motstand gjør ham bare sterkere, og det er slett ikke et godt tegn når alle stryker deg med hårene og roser deg. Sann evangelieforkynnelse vil alltid vekke motstand. Han er også en tydelig forsvarer av det kristne ekteskapet, og en like tydelig motstander av samkjønnet 'ekteskap'. Og det har vakt reaksjoner at han fra prekestolen har bedt mennesker vende om fra okkultisme og bruk av Buddha-statuer i hjemmene, og kvitte seg med alt slikt, om man vil følge Jesus.

Selv om Tyskland var det landet hvor Reformasjonen ble født og har vært en stor sendenasjon for misjon, så står det ikke særlig godt til med den kristne tro i landet i dag. To år før det store reformasjonsjubileet er det frafall fra troen som preger Tyskland.

Olaf Latzel, som er prest i den nasjonale lutherske kirken i landet, hevder at så mange som 80 prosent av prestene innen denne kirken ikke er født på ny.

'Og det er et kjempeproblem. For det betyr at de lager sin egen lære. Men Bibelen er Guds ord, vår lov, kapittel for kapittel, setning for setning, bokstav for bokstav'.

Olaf Latzel, er prest i St.Martins kirke (Hellige Martins kirke) i Bremen hvor Joachim Neander var prest i 1679. Det var han som skrev salmen 'Underfulle konge', hvis første vers lyder slik:

Underfulle konge,
du som allting bærer,
vi med lovsangs røst deg ærer.
All din rike godhet
lot du til oss strømme,
så vi vandret som i drømme.
Hjelp oss nu,
styrk oss du,
gi vår salme vinge
la vår lovsang klinge.

Olaf Latzel mener kampen står om vår forståelse av hvem Gud egentlig er. Det er jeg enig med ham i. Antall gudstjenestebesøkende stiger stadig, og er nå oppe i nærmere 400 på en vanlig søndag. Mellom 4.000-5.000 følger hans prekener på YouTube.

CBN News har laget en reportasje om denne uredde lutherske presten. Du kan se denne reportasjen her:

http://videos.cbn.com/services/player/bcpid1697316436001?bckey=AQ~~%2CAAAAqwZdoRk~%2C5p3D8wQwoZ8oJO3MI2xIgOgYVJVg2DJk&bctid=4567985102001

Lutherske kirker og organisasjoner i Israel bryter med finsk misjonsorganisasjon

Ebenezerhjemmet i Haifa, Caspari Centeret, Machaseh i Jerusalem og Immanuelkirken i Tel Aviv - har alle brutt samarbeidet med den største finske misjonsorganisasjonen FELM - Den finsk evangelisk lutherske misjonen.

Bakgrunnen er at FELM  mener det er mulig å leve med to syn i homofilispørsmålet. 

For disse lutherske institusjonene i Israel er det umulig å leve med et slikt syn. De forholder seg til at Guds ord er autoritativt og bøyer seg for det. 

Utfallet av det pågående Kirkemøtet vil derfor mest sannsynlig også få konsekvenser for norske misjonsorganisasjoner som samarbeider med disse fire kirkene og organisasjonene i Israel. 

For oss som følger Kirkemøtet utenfra er det vanskelig å forstå hvordan en Kirke som har forpliktet seg på 'Skriften alene' setter Skriften til side, og kanskje vil godta en vigsel eller forbønnshandling for samkjønnede. Det er ikke lett å se at Bibelen åpner for noe av dette.

Lutheranere i Tanzania bryter ethvert samarbeide med kirker som velsigner samkjønnede

Verdens mest hurtigvoksende lutherske kirke - Den lutherske kirken i Tanzania - har nå tatt beslutningen om å bryte alt samarbeide med kirker som velsigner eller vier mennesker av samme kjønn.

Endelig er det noen som setter foten ned og sier tydelig fra! Og de som våger er barn av de som i dag fronter den politisk korrekte liberalteologien. Mens mange av Vestens kirker er blitt frafalne og har mistet den første kjærligheten til Jesus, brenner lyset klart og tydelig i Afrika. Den lutherske kirken i Tanzania er blant annet grunnlagt av svenske misjonærer. Nå sier lutheranerne i Tanzania nei takk til svenske misjonærer som vil vie eller velsigne samkjønnede par. De vil rett og slett ikke ha dem i landet sitt så de kan spre vranglæren der. Slikt står det virkelig dyp respekt av. Noen svenske og norske lutherske biskoper burde virkelig tenke seg om og skamme seg. De burde ha stått klart og tydelig i mot dette frafallet fra Guds ord som "vigsel" eller "velsignelse" av samkjønnede representerer. men de sviktet når det virkelig gjaldt.

Budskapet fra Tanzanias luthersk kirke er klart og tydelig:

"Denne kirken oppmuntrer og støtter alle rundt om i verden som opponerer mot kirker som har tatt beslutningen om å godkjenne samkjønnede ekteskap," lyder det i formuleringen som kirkens eksekutivkomite nylig vedtok.

Videre heter det: "De som støtter samkjønnede ekteskap gjør alt de kan for å ødelegge det ene bibelverset etter det andre, alt for å kunne legalisere homoseksualitet og bestemt påstå at et ekteskap ikke nødvendigvis er mellom en mann og en kvinne. Det gjør så for å få frem en ny og feilaktig tolkning, en tolkning som viser en holdning og en forståelse som skiller seg fra den som har eksistert så mange år i kirken, om ekteskapets plass i forhold til hva Guds ord underviser."

Den lutherske kirken ikke bare fordømmer de kirkene som legaliserer det Guds ord sier er synd, men den bryter også et hvert samarbeide med kirker som gjør slikt:

"De som befinner seg i samkjønnet ekteskap, og de som støtter slike ekteskaps legitimitet, skal ikke innbys til samarbeide med Evangelisk-lutherske kirken i Tanzania."

Kirkens ledelse ber sine medlemmer om å være på vakt mot vranglæren, "slik at de ikke skal risikere å miste sin tro i møte med denne merkelige læren som lett kan forføre folk i globaliseringens tideverv."

Tenk om alle var like tydelige som disse kristne fra Tanzania!

Les mer her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=211407

Vranglære bakgrunn for at nytt luthersk kirkesamfunn ser dagens lys i USA

Som jeg har skrevet tidligere på bloggen får det famøse vedtaket om å åpne for homofile og lesbiske prester i Den amerikansk lutherske kirken store konsekvenser. Planene om et nytt luthersk kirkesamfunn er nå offentliggjort. Det nye kirkesamfunnet skal i følge papirene holde fast ved og verne om det tradisjonelle kristne synet på ekteskapet.

Syv lutherske menigheter har allerede gitt beskjed om at de slutter seg til det nye kirkesamfunnet, og ytterligere 28 menigheter står klar til å gjøre det samme. Det nye lutherske kirkesamfunnet vil bli dannet i august.

Når det famøse vedtaket ble bygningen hvor vedtaket ble fattet, og en luthersk kirke ved siden av, rammet av en tornado. 559 stemte for og 451 stemte mot, og dermed ble Den lutherske kirke i Amerika delt i to. Som en konsekvens av dette dannes nå det nye kirkesamfunnet.

Vi gleder oss over at våre amerikansk lutherske venner nå finner seg et nytt åndelig hjem, men det er også sterkt beklagelig at bibeltro kristne må tvinges ut av den sammenheng de har vært en del av i mange år.

Se også:
http://www.vl.no/kristenliv/article5023472.ece

Luthersk bønneliga for verdensmisjon

Har du hørt om World Mission Prayer League? Det er et luthersk fellesskap bestående av menn og kvinner som er hengitte etterfølgere av Jesus Kristus, og som ønsker å arbeide for at misjonsbefalingen blir oppfylt. WMPL består av flere tusen bedende medlemmer, og har sin administrasjon i USA og Canada. De har misjonærer på fem kontinenter.

World Mission Prayer League arbeider etter noen enkle prinsipper:

* Kraften i det kristne fellesskapet. * Bønnens essensielle tjeneste. * Enkel livsstil. *Det presserende behovet for å dele evangeliet med en nødlidende verden.

Word Mission Prayer League - som på norsk kanskje kunne bli Bønneligaens Verdensmisjon - har 6000 medlemmer i USA og Canada, og i 17 andre land verden over. 120 personer er i fulltidstjeneste i Asia, Afrika og Latin-Amerika, så vel som USA og Canada. Mange av dem befinner seg i en virkelig pionertjeneste. Bønneligaen legger sterk vekt på fellesskapet, og har noe av kommunitetslivet som sitt forbilde. Som navnet tilsier legges det også stor vekt på bønn. Man samles i små fellesskap for å be, både i de landene hvor man driver misjon, og i ulike støttegrupper. Så vidt jeg kan se arbeider de ikke i Europa. Det er kanskje et bønneemne? Det hadde ikke gjort noe om vi fikk hjelp til både evangeliseringen av Europa, og flere som ba!

Det finnes et eget nettsted:

http://wmpl.org/

Her finnes det ulike bønneemner, og informasjon om hva våre lutherske venner driver med. Her finnes det også informasjon om man vil bli en del av World Mission Prayer League.