I mange år har jeg hatt en spesiell interesse av å studere den profetiske tjenesten. I 1.Kor 12,28 skriver apostelen Paulus om noen av de gavene som Gud har gitt til sin menighet. ”Og Gud har satt disse i menigheten, for det første apostler, for det andre profeter ….” Når Paulus skriver til forsamlingen i Efesos, så begrunner han også hvorfor Gud har satt disse ulike tjenestegavene der: ”Og Han gav noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp, inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som kommer Kristi fylde, for at vi ikke lenger skulle være som små barn og bli kastet hit og dit og bli drevet omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers knep, ved listig kløkt i villfarelsens kunster.” (Ef 4,11-14)
Jeg skal i noen bloggartikler fremover, muligens med litt ujevne mellomrom, ta for meg den profetiske tjenesten, men da med særlig vekt på det å være en seer. Jeg tror nemlig at det finnes to profetiske strømmer: profeten og seeren, som er to ulike fasetter av den profetiske meddelelsen. Begge disse strømmene er viktige for å kunne få et fullt uttrykk for det profetiske ord som Herren vil gi til sitt folk i dag. Vi snakker altså om et mangfold, når vi snakker om det profetiske.
Apostelen Peter siterer profeten Joel som har dette å si om den tiden vi lever i:
”Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal drømme drømmer. Og over Mine slaver og Mine slavekvinner vil Jeg utøse Min Ånd u de dager. Og de skal profetere..” (Apgj 2,12-18)
I de siste årene har det vært skrevet mye om den profetiske tjenesten, men ikke så mye om seeren. Jeg håper disse bloggartiklene kan skape interesse for egne studier av dette i Skriften. I Den gamle pakt eksisterte nemlig profet og seer side ved side.
Seerne i Den gamle pakt
I 1.Krøn 25,5 leser vi om Heman og hans sønner: ”Alle disse var sønner av Heman, som var KONGENS SEER I GUDS ORD…”
I 1.Sam 9,9 leser vi dette: ”Før i tiden, når en mann i Israel gikk for å spørre Gud, talte han slik: ’Kom, la oss gå til seeren!’ For den som nå blir kalt profet, ble før i tiden kalt en seer.” Ut fra dette skulle man kanskje tro at vi snakker om en og samme tjeneste, og at det kun er snakk om en navneendring. Men går vi til andre skriftsteder vil vi se at profeten og seeren opererte side ved side. ”De andre Rehabeams gjerninger, fra først til sist, er ikke skrevet ned i bøkene til PROFETEN SJEMAJA, og til SEEREN IDDO…” (2.Krøn 12,15)
Det er også noe annet som er interessant ved nettopp dette verset fra 2.Krønikebok, og det er at navnene på disse to er skrevet ned. Det er lett å tenke at profetene i Det gamle testamente det er slike som Jesaja, Jeremia, Esekiel, Hosea etc, fordi disse har etterlatt skriftlig materiale, eller det er skrevet om dem. Men verset fra 2.Krønikebok viser at det var mange profeter og seere, noen av dem har vi navnet på, slik som Sjemja og Iddo, mens andre er navnløse. I 2.Krøn 16,7 leser vi om en annen navngitt seer, nemlig ”seeren Hanani”.
Profeten Jesaja omtaler tjenesten som seer, i Jes 30,10: ”De sier til SEERNE ….” Profeten Amos blir omtalt som seer. ”Da sa Amasja til Amos: ’Gå bort, du seer…” Profeten Mika omtaler også seerne: ”Slik skal seerne bli til skamme….” (Mika 3,7)
Jeg tror at ordet seer beskriver en spesiell profetisk type som mottar en spesiell form av profetisk åpenbaring eller formidling. Det gamle testamente bruker primært to ord som refererer til ordet seer: ra’ah og chozeh. Ra’ah betyr bokstavelig ”å se”, og da i første rekke i betydningen av å se visjoner. Andre betydninger av dette ordet er: ”å betrakte”, ”å se på”, ”fornemme”. Chozeh betyr bokstavelig ”en som skuer en visjon”, eller ”en som stirrer.”
Vi skal i neste artikkel se på forskjellen mellom en profet og en seer, ved å se nærmere på de hebraiske ordene som er brukt, for begge disse tjenestene. Det vil hjelpe oss til bedre å forstå forskjellen, men også likhetene mellom dem.
Jeg skal i noen bloggartikler fremover, muligens med litt ujevne mellomrom, ta for meg den profetiske tjenesten, men da med særlig vekt på det å være en seer. Jeg tror nemlig at det finnes to profetiske strømmer: profeten og seeren, som er to ulike fasetter av den profetiske meddelelsen. Begge disse strømmene er viktige for å kunne få et fullt uttrykk for det profetiske ord som Herren vil gi til sitt folk i dag. Vi snakker altså om et mangfold, når vi snakker om det profetiske.
Apostelen Peter siterer profeten Joel som har dette å si om den tiden vi lever i:
”Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av Min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal drømme drømmer. Og over Mine slaver og Mine slavekvinner vil Jeg utøse Min Ånd u de dager. Og de skal profetere..” (Apgj 2,12-18)
I de siste årene har det vært skrevet mye om den profetiske tjenesten, men ikke så mye om seeren. Jeg håper disse bloggartiklene kan skape interesse for egne studier av dette i Skriften. I Den gamle pakt eksisterte nemlig profet og seer side ved side.
Seerne i Den gamle pakt
I 1.Krøn 25,5 leser vi om Heman og hans sønner: ”Alle disse var sønner av Heman, som var KONGENS SEER I GUDS ORD…”
I 1.Sam 9,9 leser vi dette: ”Før i tiden, når en mann i Israel gikk for å spørre Gud, talte han slik: ’Kom, la oss gå til seeren!’ For den som nå blir kalt profet, ble før i tiden kalt en seer.” Ut fra dette skulle man kanskje tro at vi snakker om en og samme tjeneste, og at det kun er snakk om en navneendring. Men går vi til andre skriftsteder vil vi se at profeten og seeren opererte side ved side. ”De andre Rehabeams gjerninger, fra først til sist, er ikke skrevet ned i bøkene til PROFETEN SJEMAJA, og til SEEREN IDDO…” (2.Krøn 12,15)
Det er også noe annet som er interessant ved nettopp dette verset fra 2.Krønikebok, og det er at navnene på disse to er skrevet ned. Det er lett å tenke at profetene i Det gamle testamente det er slike som Jesaja, Jeremia, Esekiel, Hosea etc, fordi disse har etterlatt skriftlig materiale, eller det er skrevet om dem. Men verset fra 2.Krønikebok viser at det var mange profeter og seere, noen av dem har vi navnet på, slik som Sjemja og Iddo, mens andre er navnløse. I 2.Krøn 16,7 leser vi om en annen navngitt seer, nemlig ”seeren Hanani”.
Profeten Jesaja omtaler tjenesten som seer, i Jes 30,10: ”De sier til SEERNE ….” Profeten Amos blir omtalt som seer. ”Da sa Amasja til Amos: ’Gå bort, du seer…” Profeten Mika omtaler også seerne: ”Slik skal seerne bli til skamme….” (Mika 3,7)
Jeg tror at ordet seer beskriver en spesiell profetisk type som mottar en spesiell form av profetisk åpenbaring eller formidling. Det gamle testamente bruker primært to ord som refererer til ordet seer: ra’ah og chozeh. Ra’ah betyr bokstavelig ”å se”, og da i første rekke i betydningen av å se visjoner. Andre betydninger av dette ordet er: ”å betrakte”, ”å se på”, ”fornemme”. Chozeh betyr bokstavelig ”en som skuer en visjon”, eller ”en som stirrer.”
Vi skal i neste artikkel se på forskjellen mellom en profet og en seer, ved å se nærmere på de hebraiske ordene som er brukt, for begge disse tjenestene. Det vil hjelpe oss til bedre å forstå forskjellen, men også likhetene mellom dem.
1 kommentar:
WOW! takk jeg ble virkelig velsignet av denne artikkelen, svarte mmye av mine spm. Vær sterk og modig i Herren.
Legg inn en kommentar