Å leve med Herren - øyeblikk for øyeblikk

Det gjelder å dra fordelen av livets små stille pauser. De opptrer mange ganger i løpet av en dag, og hjelper oss til å vandre med Gud i vårt hverdagsliv. Disse tidlige øyeblikkene i senga før resten av huset våkner. Mens teavannet koker, og du smører din niste. Mens du venter på bussen. Jeg kaller dem Kongerikets øyeblikk. Vi kan øve oss selv i å føle nærværet av den iboende Kristus i slike øyeblikk, akkurat slik Maria, Jesu mor følte det når Guds Sønn ble formet i hennes morsliv. Hennes dag var også travel. Matlaging, oppvask og klesvask, rengjøring og handling i en travel jødisk basar, et barn som måtte stelles, men midt oppe i alt dette: et nært forhold til Gud.

Hverdagene mine er annerledes nå, på grunn av sykdom. Før kunne jeg stå opp tidlig, i dag har jeg lengre morgener, på grunn av dårlig søvn og medisinering. For tiden holder jeg på å øve meg i to ting:

Når jeg våkner øver jeg meg i å tenke at det er Jesus som vekker meg, og inviterer meg til å tilbringe de aller første øyeblikkene av den nye dagen, med Seg. Hvorfor? Fordi Han elsker meg og ønsker å tilbringe tiden sammen med meg. Den tanken er av og til overveldende. Han ønsker å øse inn i meg den styrken jeg trenger for dagen i dag. I Salme 59,17 leser vi disse ordene: "Men jeg vil synge om Din kraft. Ja, om morgenen vil jeg juble høyt over Din miskunnhet. For Du har vært min borg og mitt tilfluktsted på min trengsels dag." Og dette leser vi i Salme 77,8-9: "Mitt hjerte er trygt, Gud, mitt hjerte er trygt. Jeg vil synge og lovsynge. Så opp, min ære! Stå opp, harpe og lyre! Jeg vil vekke morgenrøden."

Det andre jeg øver meg i, handler om tiden da jeg kler på meg. Dette er noen av disse stille øyeblikkene som lett lar seg kombinere med bønn. Tenk på Rom 13,14: "Men ikle dere Herren Jesus Kristus..." Å bli ikledd Kristus er å bli kledd i Hans skjønnhet, Hans styrke, Hans kjærlighet, Hans forståelse, Hans tålmodighet, Hans glede. Når jeg kler på meg, tenker jeg på Salme 30,12-13: "Du har vendt min klage til gledesdans for meg. Du har tatt av meg mine sørgeklær og kledd meg i glede, så min ære (sjel) kan lovsynge Deg, og ikke tie. Herre, min Gud, jeg vil prise Deg til evig tid."

Ser du engelen på dagens bloggbilde? De er hos deg - idag.