I en serie artikler kommer jeg til å skrive om vekkelsen i Wales. Bakgrunnen for dette er vårt eget lands store behov for en berøring av Gud. Den åndelige situasjonen i Norge er ikke bare utfordrende, den er svært alvorlig. Vi trenger desperat at Gud griper inn, slik at mange mennesker kan bli frelst og reddet for evigheten.
Wales er blitt beskrevet som et vekkelsens land. Allerede før den store vekkelsen i 1904, hvor man regner med at så mange som 100.000 mennesker ble frelst, var det en rekke lokale vekkelser. Likevel var det et stort åndelig mørke over mesteparten av landet.
Vekkelsen i 1904 oppsto i en svært kritisk tid. Den allmenne moralske og åndelige klima i Wales var omtrent det samme som i England, før den metodistiske vekkelsen brøt løs. Industrialiseringen medførte store forandringer i samfunnet, folk flyttet til byer og tettsteder, noe som forårsaket store endringer og rystelser i de gamle livsformene. Alkoholismen økte sterkt, det samme med det moralske forfallet.
I Wales hadde man også sett liberalteologien forstyrre troen på Gud, noe som medførte at det åndelige livet viste tegn på en alvorlig avmatting.
Men det fantes kristne som var våkne for det som skjedde. De ble grepet av en intensiv lengsel etter en besøkelsestid fra Gud. Enkelte begynte å be ut ordene fra Jesaja 64,1: ”Om Du bare ville rive himmelen i stykker! Om Du bare ville komme ned…” Bønnebehovet kom som en reaksjon mot den tiltagende ondskapen i samfunnet.
Forut for vekkelsen begynte man å holde det de kalte for ”sirkulerende bønnemøter”. Dette var en arv fra den tiden hvor antallet kapell og prester var få. Man pleide å samles en gang i året på en bondegård til felles bønn og oppbyggelse. Møteformen var fri. Hvem som helst kunne delta. I England fantes det en konferanse som ble kalt for Keswick. Når den ble arrangert i 1902 ble det dannet 2000 bønnesirkler, som ba om vekkelse.
13 walisere var i 1896 på denne konferansen. De kom sammen til et spesielt bønnemøte, hvor bønneemnet var om det var mulighet for å arrangere en lignende konferanse i Wales. Det skjedde i august 1903, da et stort antall prester, pastorer og evangelister kom sammen. Samtalene den gangen dreide seg om nødvendigheten av å bekjenne og vende seg om fra all bevisst synd, og ta imot Den Hellige Ånds kraft. En av deltagerne på denne konferansen kom med følgende uttalelse etterpå: ”En ny verden har åpnet seg og vi kan ikke noe annet enn å lede andre inn i den.”
Blant de som deltok ved denne Keswick-konferansen i Wales var den kjente engelske baptist pastoren F.B. Meyer. Hans besøk fikk stor betydning for den kommende vekkelsen. F.B. Meyer talte om behovet for en vekkelse og ba om mennesker som var villige til å be den fram. En skare unge menn sa seg villige til å ofre minst en dag i måneden for å be for vekkelse. Evan Roberts (bildet), som ble Guds redskap i vekkelsen i Wales, var en av de som deltok. Som en konsekvens av denne konferansen bestemte han seg for å studere teologi og utdanne seg til å bli forkynner.
Wales er blitt beskrevet som et vekkelsens land. Allerede før den store vekkelsen i 1904, hvor man regner med at så mange som 100.000 mennesker ble frelst, var det en rekke lokale vekkelser. Likevel var det et stort åndelig mørke over mesteparten av landet.
Vekkelsen i 1904 oppsto i en svært kritisk tid. Den allmenne moralske og åndelige klima i Wales var omtrent det samme som i England, før den metodistiske vekkelsen brøt løs. Industrialiseringen medførte store forandringer i samfunnet, folk flyttet til byer og tettsteder, noe som forårsaket store endringer og rystelser i de gamle livsformene. Alkoholismen økte sterkt, det samme med det moralske forfallet.
I Wales hadde man også sett liberalteologien forstyrre troen på Gud, noe som medførte at det åndelige livet viste tegn på en alvorlig avmatting.
Men det fantes kristne som var våkne for det som skjedde. De ble grepet av en intensiv lengsel etter en besøkelsestid fra Gud. Enkelte begynte å be ut ordene fra Jesaja 64,1: ”Om Du bare ville rive himmelen i stykker! Om Du bare ville komme ned…” Bønnebehovet kom som en reaksjon mot den tiltagende ondskapen i samfunnet.
Forut for vekkelsen begynte man å holde det de kalte for ”sirkulerende bønnemøter”. Dette var en arv fra den tiden hvor antallet kapell og prester var få. Man pleide å samles en gang i året på en bondegård til felles bønn og oppbyggelse. Møteformen var fri. Hvem som helst kunne delta. I England fantes det en konferanse som ble kalt for Keswick. Når den ble arrangert i 1902 ble det dannet 2000 bønnesirkler, som ba om vekkelse.
13 walisere var i 1896 på denne konferansen. De kom sammen til et spesielt bønnemøte, hvor bønneemnet var om det var mulighet for å arrangere en lignende konferanse i Wales. Det skjedde i august 1903, da et stort antall prester, pastorer og evangelister kom sammen. Samtalene den gangen dreide seg om nødvendigheten av å bekjenne og vende seg om fra all bevisst synd, og ta imot Den Hellige Ånds kraft. En av deltagerne på denne konferansen kom med følgende uttalelse etterpå: ”En ny verden har åpnet seg og vi kan ikke noe annet enn å lede andre inn i den.”
Blant de som deltok ved denne Keswick-konferansen i Wales var den kjente engelske baptist pastoren F.B. Meyer. Hans besøk fikk stor betydning for den kommende vekkelsen. F.B. Meyer talte om behovet for en vekkelse og ba om mennesker som var villige til å be den fram. En skare unge menn sa seg villige til å ofre minst en dag i måneden for å be for vekkelse. Evan Roberts (bildet), som ble Guds redskap i vekkelsen i Wales, var en av de som deltok. Som en konsekvens av denne konferansen bestemte han seg for å studere teologi og utdanne seg til å bli forkynner.
1 kommentar:
Jeg ser fram til fortsettelsen av historien om vekkelsen i Wales, for jeg tror slikt som dette kan inspirere oss til å tro på at det NYTTER å investere tid og engasjement i å rope til Gud om vekkelse og forandring, når vi lever ut fra vår gjenfødte ånd, istedenfor at vi bare sitter i krokene og mumler om hvor trist det er med avkristningen i Norge. Vekkelse begynner med at vi kristne våkner!
Legg inn en kommentar