Gud meddeler profetiske ord på mange ulike måter. Alle ekte profetiske ord kommer fra Gud gjennom Den Hellige Ånd, men det skjer på ulike måter gjennom forskjellige mennesker. I forrige artikkel tok jeg for meg det hebraiske ordet nabiy’ , men på hebraisk finnes det ulike ord for å beskrive variasjonene av meddelelsen av det profetiske.
Vi har ordet ”nataf”, som kan oversettes: ”som regndråper som faller.” Dette beskriver en sakte, forsiktig prosess hvor det profetiske ord fremkommer, litt etter litt, og ”hoper seg opp” i vår ånd over tid. Det er som om man blir gradvis våt av regnet.
Det andre hebraiske ordet for profetisk meddelelse er ordet ”massa”, som refererer til ”Herrens arm” som forløser ”byrden fra Herren”. Når Guds hånd kommer over oss, meddeler Han noe – ”en profetisk byrde”, og når Han tar hånden bort, forblir byrden der. Herren etterlater noe i vår ånd som ikke var der fra før, og selv etter at Han har tatt sin hånd bort, så bærer vi på en byrde av ord eller en befaling fra Ham. Han kan legge denne ”byrden” på oss i forbindelse med en spesiell situasjon, og det kan være at vi da bærer på denne byrden for dager, uker, måneder, ja selv år, før den meddeles den eller de eller det som det gjelder.
Seeren
Men vi har også ord som går spesifikt på tjenesten som seer. En god forklaring på forskjellen mellom en profet og en seer er at alle sanne seere er profeter, men ikke alle profeter er seere. Ordet seer beskriver en spesiell type profet som mottar en bestemt, eller særegen type profetisk åpenbaring eller meddelelse.
Det gamle testamente bruker spesielt to ord for å beskrive seeren: ra’ah og chozeh. Ra’ah betyr bokstavelig ”å se”, og da særskilt i betydningen ”se visjoner”. En annen betydning er ”å betrakte”, ”å se på”, ”fornemme”. Chozeh betyr bokstavelig ”en som skuer en visjon”.
Med disse definisjonene på plass, så er det lettere å se forskjellene mellom en profet (nabiy’) og en seer (ra’ah eller chozeh). Når det kommer til den profetiske åpenbaringen, så er en profet en som primært er en inspirert lytter og som så taler, mens en seer er primært en som ser.
Ordet nabity’ vektlegger den aktive rollen som en profet har ved å tale et budskap fra Gud, mens ra’ah og chozeh fokuserer på erfaringen profeten gjør seg ved å se eller fornemmer budskapet. Den første siden ved dette legger vekt på profetens relasjon til folket, mens den andre, på profetens relasjon med Gud.
Det går tydelig frem at seere var ansatt i det kongelige råd. Asaf og Gad var to seere som hadde en slik tjeneste:
”Så befalte kong Hiskia og lederne at levittene skulle love Herren med ordene til David og seeren Asaf. Så de lovpriste med glede, og de bøyde seg ned og tilba.” (2.Krøn 29,30)
”Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og det lød slik: Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg legger tre ting framfor deg. Velg en av dem, så skal Jeg gjøre med deg etter det.” (2.Sam 24.11-12)
Vi ser her at både Asaf og Gad kalles seere. Natan, tjente også under kong David, men Bibelen kaller ham en profet.
”Kongen sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står under en teltduk. Da sa Natan til kongen: Gå og gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg. Men den samme natten skjedde det at Herrens ord kom til Natan, og det lød slik: Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Vil du bygge et hus for Meg, et hus som Jeg skal bo i?” (2.Sam 7,2-5)
Asaf var en seer, det samme var Gad, men Natan altså en profet. Legg merke til at 2.Sam 24,11 refererer til Gad som både en profet og en seer. Det finnes et interessant vers som inneholder alle disse tre hebraiske ordene, og det er 1.Krøn 29,29:
”Kong Davids gjerninger, fra først til sist, sannelig de er skrevet ned i boken til seeren (ra’ah) Samuel, i boken til profeten (nabiy’) Natan og i boken til seeren (chozeh) Gad.”
Profeten Samuel var altså en seer.
(fortsettes)
Vi har ordet ”nataf”, som kan oversettes: ”som regndråper som faller.” Dette beskriver en sakte, forsiktig prosess hvor det profetiske ord fremkommer, litt etter litt, og ”hoper seg opp” i vår ånd over tid. Det er som om man blir gradvis våt av regnet.
Det andre hebraiske ordet for profetisk meddelelse er ordet ”massa”, som refererer til ”Herrens arm” som forløser ”byrden fra Herren”. Når Guds hånd kommer over oss, meddeler Han noe – ”en profetisk byrde”, og når Han tar hånden bort, forblir byrden der. Herren etterlater noe i vår ånd som ikke var der fra før, og selv etter at Han har tatt sin hånd bort, så bærer vi på en byrde av ord eller en befaling fra Ham. Han kan legge denne ”byrden” på oss i forbindelse med en spesiell situasjon, og det kan være at vi da bærer på denne byrden for dager, uker, måneder, ja selv år, før den meddeles den eller de eller det som det gjelder.
Seeren
Men vi har også ord som går spesifikt på tjenesten som seer. En god forklaring på forskjellen mellom en profet og en seer er at alle sanne seere er profeter, men ikke alle profeter er seere. Ordet seer beskriver en spesiell type profet som mottar en bestemt, eller særegen type profetisk åpenbaring eller meddelelse.
Det gamle testamente bruker spesielt to ord for å beskrive seeren: ra’ah og chozeh. Ra’ah betyr bokstavelig ”å se”, og da særskilt i betydningen ”se visjoner”. En annen betydning er ”å betrakte”, ”å se på”, ”fornemme”. Chozeh betyr bokstavelig ”en som skuer en visjon”.
Med disse definisjonene på plass, så er det lettere å se forskjellene mellom en profet (nabiy’) og en seer (ra’ah eller chozeh). Når det kommer til den profetiske åpenbaringen, så er en profet en som primært er en inspirert lytter og som så taler, mens en seer er primært en som ser.
Ordet nabity’ vektlegger den aktive rollen som en profet har ved å tale et budskap fra Gud, mens ra’ah og chozeh fokuserer på erfaringen profeten gjør seg ved å se eller fornemmer budskapet. Den første siden ved dette legger vekt på profetens relasjon til folket, mens den andre, på profetens relasjon med Gud.
Det går tydelig frem at seere var ansatt i det kongelige råd. Asaf og Gad var to seere som hadde en slik tjeneste:
”Så befalte kong Hiskia og lederne at levittene skulle love Herren med ordene til David og seeren Asaf. Så de lovpriste med glede, og de bøyde seg ned og tilba.” (2.Krøn 29,30)
”Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og det lød slik: Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg legger tre ting framfor deg. Velg en av dem, så skal Jeg gjøre med deg etter det.” (2.Sam 24.11-12)
Vi ser her at både Asaf og Gad kalles seere. Natan, tjente også under kong David, men Bibelen kaller ham en profet.
”Kongen sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står under en teltduk. Da sa Natan til kongen: Gå og gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg. Men den samme natten skjedde det at Herrens ord kom til Natan, og det lød slik: Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Vil du bygge et hus for Meg, et hus som Jeg skal bo i?” (2.Sam 7,2-5)
Asaf var en seer, det samme var Gad, men Natan altså en profet. Legg merke til at 2.Sam 24,11 refererer til Gad som både en profet og en seer. Det finnes et interessant vers som inneholder alle disse tre hebraiske ordene, og det er 1.Krøn 29,29:
”Kong Davids gjerninger, fra først til sist, sannelig de er skrevet ned i boken til seeren (ra’ah) Samuel, i boken til profeten (nabiy’) Natan og i boken til seeren (chozeh) Gad.”
Profeten Samuel var altså en seer.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar