De siste årene er det blitt holdt en konferanse ved Billy Graham organisasjonens retreatsenter, The Cove. Konferansen heter "Heart-Cry for Revival". En av initiativtagerne og talerne er pastor Henry Blackaby. Denne sørstatsbaptisten er vel kanskje ikke så kjent her i Norge, men i USA er han en meget anerkjent og respektert kristen leder. Mange kaller ham for "pastorenes pastor".
I forbindelse med årets konferanse holdt pastor Blackaby en bibeltime om omvendelsens betydning. Han sa blant annet: "Vekkelsen lar vente på seg fordi omvendelse ikke blir forkynt!" Det er en sterk påstand, men jeg er overbevist om at den er bibelsk, og dermed sann. "Da vår Herre kom, hadde Han et meget klart og tydelig budskap til Sitt folk. Når jeg reiser omkring i mitt eget hjemland, og i utlandet, så ser jeg noe bemerkelsesverdig: Det er en forferdelig neglisjering av å forkynne omvendelse for Guds folk, og derfor er Guds folk full av synd. Det finnes et rop om vekkelse, men Gud svarer nei, nei, nei," sier Blackaby og siterer Jesaja 59,1-2: "Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse. Hans øre er ikke tunghørt så det ikke kan høre. Men det er deres misgjerninger som har satt skille mellom dere og deres Gud. Deres synder har skjult Hans ansikt for dere, så Han ikke hører."
Pastor Blackaby understreker at ordet omvendelse er et positivt ord. "De første ordene Jesus sa til Sitt folk var: 'Omvend dere!' Det mest positive ordet som kommer fra Guds hjerte med perfekt kjærlighet er: 'Omvend dere!' Disse ordene er positive fordi de alltid er etterfulgt av ordene: "For Guds rike er nær!"
Blackaby er også tydelig på at det er forskjell på bekjennelse og omvendelse. "Bekjennelse er bare første steget mot omvendelse. Min synd er så stygg og ond som Gud forteller meg at den er, og etter at jeg har bekjent den, så må jeg vende om. Vi trenger å la vår bekjennelse ledsages av en genuin omvendelse, som er å bli klar over at du har gått i feil retning. Vet du hvorfor det ikke er noe kraft i ditt liv? Du går i feil retning! Det er åndelig umulig å gå med Kristus og ikke erfare Guds kraft."
Jesus er selv tydelig på hva vi er kalt til å forkynne. Til Emmausvandrerne sier Han:
"Slik står det skrevet, og derfor var det nødvendig at Kristus måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, OG AT OMVENDELSE OG SYNDERNES TILGIVELSE SKULLE FORKYNNES I HANS NAVN FOR ALLE FOLKESLAG. Dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om alt dette." (Luk 24,46-48)
11 kommentarer:
En lite hilsen fra Ecuador: Jeg tror ogsaa vi maa omvende oss fra en fascinasjon for fenomenet vekkelse, som til tider kan synes paa kollisjonskurs med en genuin interesse for de mennesker som vi, ideelt sett, boer oenske alt vel, inklusivt at de (og vi selv) skal vekkes av Guds Aand.
BTW: Spennende aa lese artikkelserien om landsvekkelsen i Wales.
Hyggelig hilsen fra Ecuador! Så spennende å være der. Jeg kjenner et misjonærpar fra Norge, som er stasjonert der. Jeg tror de er bosatt i samme by som du befinner deg, men det er sikkert som å lete etter den berømte nåla i høystakken. Lied heter de. Men om du skulle finne dem, så hils så mye. Jeg samarbeidet litt med Solfrid om Alpha på Lillehammer.
Ellers er innspillet ditt veldig interessant, og ikke minst tankevekkende. Jeg kommer senere til å ta opp en del av vekkelsens bakside. Vekkelsen i Wales hadde også sider ved seg, som bør tas frem og sees nærmere på.
Ikke minst kan dette at vi stadig venter på vekkelse, bli en sovepute, for ikke å gjøre noe i mellomtiden. Det kan bli en flukt bort fra virkeligheten.
Spennende aa foelge med. Jeg nevnte saa vidt litt av slagsidene i en artikkel jeg skrev om Jessie Penn-Lewis, og som ogsaa er nedlastbar fra hjemmesiden min. War on the saints (Krig mot de hellige) er jo en omdiskutert bok (med god grunn), men baade Penn-Lewis og Evan Roberts mente jo i ettertid at en del av vekkelsesytringene i fenomenologisk forstand hadde demonisk basis. Kanskje var det kun overemosjonelle ytringer, men det er likevel interessant at Roberts i ettertid felte negativ dom over dem.
Geir skrev:
"Jeg tror ogsaa vi maa omvende oss fra en fascinasjon for fenomenet vekkelse"
I 1968 da vi arrangerte den første Bibel&Bønneuke i Volda besto innbydelsen av en beskrivelse av vekkelsen i Wales. Det var noe av dette vi lengtet etter.
I ettertid har jeg blitt mindre og mindre opptatt av vekkelse. Den siste vekkelse jeg så, var kanskje i menigheten Betesta i Sandnes på slutten av 90-tallet og evangeliseringsstedet Ambassaden var et av samlingspunktene. Her var også Den evangeliske frikirken sterkt involvert.
Mange var i brann for Herren, og bønnesamlingene kunne vare til langt på natt. Troen på en kommende vekkelse var stor - når alle menighetene var forenet i bønn -
Jeg kan ikke se at slike ting fører til noe særlig varig frukt - og frustrasjonene blir store når ting ebber ut.
????
Jeg ser et noe mer stabilt - noe som vokser naturlig frem.
Karmøy har f.eks hatt "folkevekkelser" omigjen og omigjen - men hvor er "frukten som varer"
For noen år siden skrev avisene om et en stor vekkelse på Ogna (ved Egersund). Hvor er fruktene som varer?
Vi kan også diskutere begrepet frukt.
Hva er frukt?
Det må vel være noe som består ildprøven -noe som ikke brenner opp.
Og hva er det som brenner opp? Det kan vi lese om i 1. Kor 3
Det er er snakk om å bygge med halm og strå i motsetning til med edle metaller.
Dette betyr ikke at jeg avskriver vekkelse... men det er ikke det jeg søker og ber om.
Geir:
Det er skrevet en bok om Evan Roberts, som heter: "An Instrument of Revival. The Complete life of Evan Roberts. 1878-1951" Bokens forfatter heter Brynmor Pierce Jones. Her drøftes en del av de tingene som du er inne på. Det er veldig viktig å sette søkelyset på dette, fordi vi også har mye å lære av vekkelsens fallgruber.
Tore:
Mye av det som har vært omtalt som vekkelser, er nok ikke det. Enkelte av dem dreier seg nok mer om "rørelser", i den forstand at enkelte mennesker blir frelst. Det er jo veldig flott, men ikke nødvendigvis vekkelse.
Vekkelsen i Wales er annerledes. Den berørte store områder, og masse mennesker. Minst 100.000 ble frelst. Det skjedde samfunnsmessige endringer til det bedre. Det fikk store konsekvenser for mange menneskers liv, som ble totalt forvandlet. Og vekkelsen påvirket vekkelser andre steder i verden.
Jeg gleder meg til aa lese mer om dette. Jeg kjenner forresten til boken du nevner, idet jeg har korrespondert en del med forfatteren for en del aar siden. Han har ogsaa skrevet biografi om Jessie (Jessica) Penn-Lewis, ogsaa den veldig lesverdig.
Kan det ikke diskuteres hvor langvarige konsekvensene av vekkelesen i Wales var? Ja, jeg vet at den fikk store konsekvenser utenfor Wales. Men er det ikke grunn å se på hva som skjedde i Wales? Det kan synes som om Haugevekkelsen fikk mye større og mer langvarige konsekvenser? Jeg bare spør.
Det som slår meg i brevene i NT. Det er ikke snakk om "bønn om vekkelse".
De fleste brevene begynner med Paulus sin sprudlende glede over alle de hellige - (selv om ikke alt var så hellig alltid)
Og hans bønner dreier seg om at de må vokse i kjærlighet, at kjærligheten blant dem må bli større, at de må få kjenne Ham og kraften av hans oppstandelse..
Venting på vekkelse synes å være fjernt fra tankegangen...
kanskje noe av svaret er her: "Hvordan kan de vente på vekkelse - når vekkelsen er der - når oppstandelseskraften er gitt og er virksom"
Jeg har selv vært svært opptatt av vekkelse og har lest mye vekkelseshistorie - bl.a. Frank Bartlmans "Da ilden falt".
Jeg har den tro at når vi begynner å leve etter oppskriften (dvs Ordet), har vi en oppblomstring av guddommelig liv og nåde - dvs vekkelsen er der..
Jeg er redd for at alt forventninger om vekkelse kan få oss bort fra det som burde vært fokus i våre liv her og nå?
Jeg også blir litt ambivalent i følelser og tanker omkring dette med vekkelse. Var på Hedmarktoppen i helga og hørte Ulf Ekman i to lange ("revolver"-)prekner, den ene nesten to timer lang. Han hadde hørt fra Gud at det kommer en ny karismatisk vekkelse. Oppmuntrende forsåvidt, tenkte jeg, men så blir det alltid dette med å vente på noe som skal komme, som en selv (og kristenheten) visstnok ennå ikke er i stand til å ta imot ennå... Noe en må "forandre seg" for å få. Når har vi forandret oss nok, og på riktig måte? Innimellom syns jeg dette er slitsomt. - Og forresten, mot ettermøtet føyde han til at Europa kanskje ikke hadde fortjent noen vekkelse: Hvorfor skulle Gud sende en vekkelse til et kontinent som hadde gjort så mye vondt (abort, holocoust m.m.)? - Måtte da tenke på Kina og Afrika bl.a.; har det ikke vært utrenskninger, kriger, massakrer, folkemord, osv. og likevel er det visstnok vekkelse der?! Underlig....
Torgeir Onsrud
Vekkelsen er her!
Jesus betonte veldig sterkt: "Guds rike er kommet nær..." "Guds rike er inneni dere.." Det var den røde tråd.
Hva har vi da å vente på?
Guds rike er her.
Oppstandelsen er en virkelighet...
Kan det være vår virkelighetsforståelse som må forandres?
Vår tro som har gått i vranglås?
Kongen er kommet i sin herlighet!
Han er nær!
Hva mer venter vi på?
Ånden er kommet.
Disiplene fikk i oppdrag å vente noen uker på Ånden...
Og så kom Ånden.
Jesus kom til dem igjen, slik han sa. Men i en litt annen dimensjon.
Skulle synden i et land hindre vekkelse...?
Da ville ikke Kina hatt en sjanse.. heller ikke Israel som har nær verdensrekort i antall aborter. F.eks. 70% av de kvinnelige soldater tar abort under sin 2 årige militærtjeneste.
Er det noe i NT som tyder på at Guds rike kommer etter nasjonalistiske preferanser?
Ligger ikke hele verden i det onde?
Er det ikke nettopp i mørket at lyset skal skinne?
Er ikke det vårt budskap?
Tiden ER kommet - ropte Jesus ut.
Jeg kan ikke se annet enn at det betyr: "Vekkelsen er her...."
Tiden er kommet...
Tore:
Jeg håper å få anledning til å se litt nærmere på Wales-vekkelsens frukter. Dagfinn Stærk har vært inne på noe av dette i sin kommentar. Han skriver om vekkelsens innflytelse andre steder i verden. 100.000 mennesker frelst, og vunnet for Guds rike og for himmelen, er jo den umiddelbare følgen av vekkelsen. Det i seg selv er oppsiktsvekkende, også fordi det her kan påvises at mye var varig frukt. Det finnes også samfunnsmessige konsekvenser av vekkelsen, blant annet i form av mindre kriminalitet og edruelighet. Alkoholforbruket gikk kraftig ned, og det igjen fikk store følger, blant annet i bedre kår for kvinner og barn, ved at mennene ikke lenger slo seg på flaska.
Velkommen som kommentarskribent, Torgeir Onsrud!
Jeg har ingen problemer med å kjenne på ambivalensen, som både du og Tore gir uttrykk for. Nå var jeg også tilstede på Hedmarktoppen, men hørte bare den ene talen til Ulf Ekman. Det var den som den nye karismatiske vekkelsen som han mener skal komme. Mye oppmuntrende, men i likhet med deg, er jeg opptatt av at vi ikke passivt må sitte å vente på noe som skal komme - en dag.
Kristus skal etterfølges i dag, og spørsmålet for meg er: Hvilke konsekvenser får det praktisk for meg, og for mine omgivelser?
Jeg tror vi tenker på ulike ting, når vi hører ordet "vekkelse", og vi kommer heller ikke bort fra at begrepet, er blitt misbrukt.
Duncan Campbell, som var redskapet Gud brukte, i vekkelsen som gikk over Hebridene i 1949, har gitt denne definisjonen på vekkelse, som jeg synes er en av de beste jeg har hørt om:
"et samfunn mettet av Gud."
Dagfinn Stærk har vært inne på vekkelsesforffateren og kirkehistorikern Edwin Orr som har definert vekkelse som "en bevegelse av Den Hellige Ånd som fører til en vekkelse av nytestamentlig kristendom i Kristi kirke og dens relaterte lokalsamfunn."
Rektor for Wheaton Collage i Illinois i USA, som opplevde en vekkelse i 1995, har sagt dette:
"Barmhjertighet, rett og rettferdighet utbrer seg i landet i den utstrekning vekkelsens ånd får makt."
For meg handler dette om vekkelse både at mennesker kommer til tro, at forsamlingen blir levende ved Ånden,og at samfunnet omkring berøres.
Legg inn en kommentar