fredag, juli 27, 2007

Mer om åndelig modning: Barn, ungdom og fedre


Til forsamlingene i Galatia området, forteller Paulus deler av sin livshistorie. I den sammenhengen skriver han: ”Men da det behaget Gud, Han som utvalgte meg fra min mors liv og kalte meg ved sin nåde, å åpenbare sin Sønn i meg…” (Gal 1,15-16) Nå er det også mulig å oversette dette ordet med ”åpenbarte sin Sønn for meg”, og det er den varianten Bibelselskapet benytter. Men både Norsk Bibel 88 og Bibelen Guds ord, oversetter det med: ”åpenbare sin Sønn i meg…” Denne oversettelsesmuligheten gir oss del i en side ved det jeg skrev så vidt om i går, når jeg siterte Kol 3, 4: ”Kristus, vårt liv.”

Guds hensikt er å åpenbare mer og mer av Jesus i våre liv. Døperens vitnesbyrd var: ”Han skal vokse, jeg skal avta”, eller som Erik Gunnes oversetter det: ”Han skal vokse, jeg skal svinne bort.”

I sitt første brev viser apostelen Johannes oss noen utviklingstrinn i en kristens liv, på vei mot modning. Som jeg skrev i går, så er jo målet at Kristi kropp skal bli den modne mann. La oss se på 1.Joh 2,12-14: ”Jeg skriver til dere, barn, fordi syndene er dere tilgitt for Hans navns skyld. Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere har lært å kjenne Ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver til dere, unge, fordi dere har seiret over den onde. Jeg skriver til dere, barn, fordi dere har lært Faderen å kjenne. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere har lært å kjenne Ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere, dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde.”

Johannes skriver her om tre nivåer av modning:
1) Barn
2) Ungdom
3) Fedre

Vår himmelske Far gleder seg over at Hans barn når frem til manns modenhet. Vi har da del i Hans liv, natur, og vi ønsker å leve i Hans hensikter og i følge Hans visjon. Hva er det som særpreger disse tre nivåene av modning?

Barna: De gleder seg over at Gud er deres Far, og at deres synder er tilgitt for Hans navns skyld. Nå er det slik at denne gleden og begeistringen over at Gud er vår Far, og for syndernes forlatelse, skal følge oss hele tiden. Men det bør være en bjelle som ringer når en kristen har levd, la oss si i 20 år, og forblir et barn som det må stelles for og med. Man er på det første nivået av modning når man er velsignelses sentrert, ser på Gud som en som vær så god har å gjøre som vi sier,

Ungdom: Dette er barna som har vokst opp og blitt mer modne. De er karakterisert av at de er sterke, de har seiret over den onde, de har lært noe om Guds karakter og egenskaper. Og et viktig kjennetegn til: Guds ord blir i dem. De har en appetitt på Bibelen, de tar til seg Ordet. Men det som karakteriserer denne fasen er at de er mer opptatt av å gjøre enn av å være. De er sentrert rundt aktiviteter for Herren.

Fedre: Som barn anerkjente vi Gud som vår Far, som ungdom æret vi Gud som vår Far, mens det som karakteriserer dette nivået av modning, er at kjenner Gud, i betydningen erfart kjennskap. Ikke bare kunnskap, men kjennskap. Legg merke til at Johannes skriver: ”fordi dere har lært å kjenne Ham som er fra begynnelsen.” Dette dreier seg om en kjennskap, som går ut på at man ved Helligåndens hjelp, lodder dybdene i Gud. De er selvfølgelige endeløse, ubegrensede. Ved dette nivået i åndelig modning, blir man mer og mer lik sin himmelske Far.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Det å leve som kristen er å vokse i tro og gudsfrykt.

Vårt "vekstmedium" skulle være menighetsfelleskapet.

Og frukten vi bærer skulle være og åpenbare Jesus for andre.

Anonym sa...

Bibelen taler både om personlig vekst og menighetsvekst. Synes det tales for lite om dette i dag. Derfor ser en vel også at mange forblir "småbarn" i Kristus gjennom hele livet.

Hvorfor er det slik? Årsakene er sikkert mange. En av de viktigste at vi ikke alltid er villige til å betale prisen for vekst og utvikling.
Det innebærer nemlig; smerte i form av selvransakelse, selverkjennelse og guddommelig justering av både tanker, meninger og liv. For det andre tror jeg det handler om prioritering, der Kristus i praksis blir det sentrale i vår planlegging og tid. Og det tredje er kanskje det vanskeligste; Overgivelse! Hel og full overgivelse er et liv der Gud har tatt over styringen av våre liv og han får lede oss i alt. Guds vilje blir sentrum i alt vi er og gjør.
Gjennom dette vil vi kontinuerlig vokse til "manns modenhet".

Bjørn Arne Rosland