Noen vil kanskje stusse over dagens blogg overskrift: Gud er intolerant. I dag er det stort sett bare en side ved Guds karakter som fremheves: Gud er kjærlighet. Men Gud er også hellig, og Han har nulltoleranse overfor synd. Når Apostelen Paulus skal beskrive Gud, gjør Han det på denne måten, inspirert som han er av Den Hellige Ånd: "Han som er Den Velsignede og Den eneste mektige, Kongenes Konge og Herrenes Herre. Han alene har udødelighet og bor i et lys ikke noen kan nærme seg. Han som ikke noe menneske har sett eller kan se, Ham være ære og evig makt! Amen." (1.Tim 6,15-16) Vi må tale sant om Gud, og når vi kun fremhever en side av Guds karakter og personlighet, taler vi ikke sant om Ham. Da skaper vi derimot Gud i vårt eget bilde. Mye av dagens forkynnelse er derfor villedende. Man har skapt bilde av Gud som en slags snill bestefar, som sitter i himmelen og er uberørt av hvordan menneskene lever sine liv. Det er humanismen og rasjonalismen som har vært med på å forme dette Gudbildet.
Toleranse er jo det nye moteordet, det som det er mest politisk korrekt å være. I dagens samfunn generelt, og i enkelte kristne sirkler spesielt, synes man å behandle toleranse som kardinaldyden alle andre prinsipper må vike for. Mennesket blir satt i sentrum for tilværelsen, ikke Gud. Baptistpastoren R.A. Torrey har sagt: "Guds kjærlighet til syndere vil aldri bli skikkelig verdsatt før den blir sett i lys av Hans flammande vrede mot synd." Apostelen Johannes skriver i sitt brev: "Dette er budskapet som vi har hørt av Ham og som vi forkynnere dere, at Gud er lys, og i Ham finnes det ikke noe mørke." (1.Joh 1,5) I handling og reaksjon, i ord og gjerning, i tanke og motiv, er Gud uten den minste plett eller spor av synd. Men Gud kan også bli vred. Hvorfor blir vi så brydd når dette kommer på banen? Hvorfor føler vi da behov for å forsvare Gud? Hvorfor iler vi da til med å snakke om at Gud også er kjærlighet? Har vi behov for å dekke over denne siden ved Guds karakter, slik at menneskene skal bli mildere stilt overfor Hans vrede? Den kjente engelske teologen J.I. Packer har sagt dette om Guds vrede: "Guds vrede er aldri den lunefulle, nytelsessyke, irritable, moralsk uedle reaksjon som menneskelig sinne så ofte er ... Gud er bare sint når det er grunn for det."
Noe av det første vi lærer om Guds moralkarakter når vi åpner vår Bibel, er at Han er intolerant overfor sammenblanding. Apostelen Paulus er også inne på dette i sin undervisning. I 2.Kor 6,14-18 kan vi lese følgende: "Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet med lovløshet? Og hvilket samfunn har lyset med mørket? Og hvilken samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hvilken delaktighet har en troende med en ikke-troende? Og hvilken enighet er det mellom Guds tempel og avguder? For dere er Den levende Guds tempel. Som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og vandre iblant dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk. Derfor: Kom ut fra dem og vær atskilt, sier Herren. Rør ikke det som er urett, så skal Jeg ta imot dere. Og Jeg vil være Far for dere, og dere skal være Mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige."
Arthur Wallis skriver i sin bok "Den radikale kristne" følgende: "Gud er like intolerant til teologisk sammenblanding som Han er til synkretisme, eller forsøket på å blande motsatte og motsigende læresetninger til et system for å skape forening og enighet. Sluttproduktet er ikke Åndens enhet. I beste fall kan det bare skape en blanding av sannhet og villfarelse, av lys og mørke, som fører oss inn i et skummelt tusmørke. Den religiøse lapskaus som går under navnet Kirkenes Verdensråd, synes å være basert på å finne den laveste felles nevner av sannhet som alle samles om. Det er en vederstyggelighet for Gud. Det smaker lettvint toleranse og kompromiss i overbevisninger som er helt fremmed for karakteren til sannhetens Gud."
Radikale ord, men sanne! For noen få dager siden så vi et tydelig tegn på denne falske toleransen, da en av verdens mest kjente kirkemusikere, Taverner, fremførte et nytt verk i Westminister Abbey i England, med tekster fra Koranen. Hensikten var visst å få frem flere sider av hvem Gud er, enn det han fant i Bibelen. Hva er dette? Løgn. Og hva driver oss som går for å lytte til slikt? Den falske toleransen.
Dagens bloggbilde er en kunstners forsøk på å fremstille Jesus slik Han fremstår i det første kapitlet av Johannes Åpenbaring.
Toleranse er jo det nye moteordet, det som det er mest politisk korrekt å være. I dagens samfunn generelt, og i enkelte kristne sirkler spesielt, synes man å behandle toleranse som kardinaldyden alle andre prinsipper må vike for. Mennesket blir satt i sentrum for tilværelsen, ikke Gud. Baptistpastoren R.A. Torrey har sagt: "Guds kjærlighet til syndere vil aldri bli skikkelig verdsatt før den blir sett i lys av Hans flammande vrede mot synd." Apostelen Johannes skriver i sitt brev: "Dette er budskapet som vi har hørt av Ham og som vi forkynnere dere, at Gud er lys, og i Ham finnes det ikke noe mørke." (1.Joh 1,5) I handling og reaksjon, i ord og gjerning, i tanke og motiv, er Gud uten den minste plett eller spor av synd. Men Gud kan også bli vred. Hvorfor blir vi så brydd når dette kommer på banen? Hvorfor føler vi da behov for å forsvare Gud? Hvorfor iler vi da til med å snakke om at Gud også er kjærlighet? Har vi behov for å dekke over denne siden ved Guds karakter, slik at menneskene skal bli mildere stilt overfor Hans vrede? Den kjente engelske teologen J.I. Packer har sagt dette om Guds vrede: "Guds vrede er aldri den lunefulle, nytelsessyke, irritable, moralsk uedle reaksjon som menneskelig sinne så ofte er ... Gud er bare sint når det er grunn for det."
Noe av det første vi lærer om Guds moralkarakter når vi åpner vår Bibel, er at Han er intolerant overfor sammenblanding. Apostelen Paulus er også inne på dette i sin undervisning. I 2.Kor 6,14-18 kan vi lese følgende: "Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet med lovløshet? Og hvilket samfunn har lyset med mørket? Og hvilken samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hvilken delaktighet har en troende med en ikke-troende? Og hvilken enighet er det mellom Guds tempel og avguder? For dere er Den levende Guds tempel. Som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og vandre iblant dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være Mitt folk. Derfor: Kom ut fra dem og vær atskilt, sier Herren. Rør ikke det som er urett, så skal Jeg ta imot dere. Og Jeg vil være Far for dere, og dere skal være Mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige."
Arthur Wallis skriver i sin bok "Den radikale kristne" følgende: "Gud er like intolerant til teologisk sammenblanding som Han er til synkretisme, eller forsøket på å blande motsatte og motsigende læresetninger til et system for å skape forening og enighet. Sluttproduktet er ikke Åndens enhet. I beste fall kan det bare skape en blanding av sannhet og villfarelse, av lys og mørke, som fører oss inn i et skummelt tusmørke. Den religiøse lapskaus som går under navnet Kirkenes Verdensråd, synes å være basert på å finne den laveste felles nevner av sannhet som alle samles om. Det er en vederstyggelighet for Gud. Det smaker lettvint toleranse og kompromiss i overbevisninger som er helt fremmed for karakteren til sannhetens Gud."
Radikale ord, men sanne! For noen få dager siden så vi et tydelig tegn på denne falske toleransen, da en av verdens mest kjente kirkemusikere, Taverner, fremførte et nytt verk i Westminister Abbey i England, med tekster fra Koranen. Hensikten var visst å få frem flere sider av hvem Gud er, enn det han fant i Bibelen. Hva er dette? Løgn. Og hva driver oss som går for å lytte til slikt? Den falske toleransen.
Dagens bloggbilde er en kunstners forsøk på å fremstille Jesus slik Han fremstår i det første kapitlet av Johannes Åpenbaring.
18 kommentarer:
Kommentaren er fjernet pga sin usakelighet.
Kommentaren er fjernet pga sin usakelighet.
Kommentaren er fjernet pga sin usakelighet. Kvistum er velkommen til å kommentere, om han kan holde seg til saken, og ikke drive med sin vanlige sjikane.
De som tror på Bibelen vil automatisk ønske og ta konsekvensen av det som står der. Og da blir man en Kristen. Tror man ikke på den, så er man heller ikke kristen. Da burde man være ærlig nok til å innrømme det. Men mange i dag prøver i stedet å "kuppe" kristendommen, og gjøre den til noe helt annet enn det den er. De vil bokstavelig talt erstatte Guds Ord med sine egne fremsynsede meninger.
Jeg tror ingen ville klage over intoleranse på grunn av strenge krav til drift av atomkraftverk? Eller når det gjelder flysikkerhet? Hva med å klage over intoleranse på grunn av av man stenger blinde ute fra flyveryrket?
Det ville være omtrent like ille som når mennesker som ikke leser Bibelen, og/eller ikke tror på den, krever å få bestemme hva som skal være akseptabelt og tro for de som tror på den!
I Sovjet ble det gjort til en vitenskap og gjøre kristne menigheter sosialistiske uten at folk skulle merke det. Det gikk litt ut på bruk av den samme frekke falskheten.
På åttitallet kan jeg huske at sovjetiske eksperter underviste om dette på den sosialistiske internationale samlingen som også det norske arbeiderparti deltok på. Og mye av det som ble sagt den gangen kan vi tydelig kjenne igjen i det norske samfunnet i dag.
Kommentaren er fjernet pga sin usakelighet
Det bør holde med usakelige innlegg fra Ivar Kvistum nå. Det bør kunne gå an å samtale om artikkelens faktiske innhold, uten å gå til personangrep og bedrive sjikane. Slikt blir slettet på denne bloggen.
Ivar Kvistum viser en utrolig standhaftighet, når det gjelder å fortsette å skrive kommentarer til denne bloggartikelen. Dette til tross for at samtlige av hans innlegg er strøket. Og ikke uten grunn. Han fortsetter på sin egen blogg med sin sjikane av undertegnede. Dette gjør han samtidig som han altså ønsker å fortsette en slags dialog.Jeg tror leserne av bloggen forstår, at jeg ikke ønsker å ta del i denne formen for samtale og debatt.
Jeg hilser derimot velkommen kommentarer, eller spørsmål som går på artikkelens innhold. Sjikane og personangrep vil ikke bli akseptert på denne bloggen. Slikt vil bli slettet.
Gud velsigne deg Ivar Kvistum - og Han velsigner alle de gode mennesker!
Når man vet hva du kaller sjikane, så forteller denne slettingen mer om deg enn om Kvistum.
Alle du ikke er enig med sjikanerer du og når de reagerer, kaller du det sjikane.
Din oppførsel overfor besøkende og engasjerte mennesker er udiskutabelt horribel.
Nei, Gud tolerer ikke synd.
Ikke fra deg heller.
Og fra idag oppfordres alle til å ikke verken lese eller delta på denne bloggen, hvis de vil bevare seg selv.
Legg inn en kommentar