Radikal etterfølgelse av Jesus og freds- og forsoningsarbeid hører uløselig sammen! Jesus erklærer den salig som skaper fred, ja disse skal kalles Guds barn, sier Han. Så en side ved det å være barn av Den Høyeste Gud er å skape fred mellom mennesker. Så kalles da også Jesus profetisk for nettopp "fredsfyrste", Jes 9,6. Egentlig et merkelig ord, fordi vi vel ikke forbinder en fyrste nødvendigvis med fred. Men tenker vi i betydningen at den som innehar denne tittelen, er freden personifisert, så blir Han en som rager over alt annet. Hvis kjennetegnet på et Guds barn er at det skaper fred, så er det å skape fred den eneste kristne måten å leve på! En fredsskapende kristen vil lete etter anledninger til å inkludere andre og etter ting de kan gjøre for å sette pris på andre. De tar risikoen på å gå inn i konflikter for å lege og stifte fred, for å ordne opp i ødelagte forhold og kanskje gjøre noe godt der det måtte trenges. Slike kristne er også opptatt av forebyggende, fredsskapende arbeid. De er på vakt mot voksende uvennskap, og hjelper til med å fjerne slikt mens det enda er i starten og før det får bryte ut. En fredsskapende kristen er på utkikk etter muligheter til å bygge, oppmuntre og hjelpe andre til å bli løst så de kan være alt det de er i Kristus. De vil vise omsorg, slik at andre skal bli hele mennesker og oppdage verdien av seg selv og gleden ved å tjene andre. Dette er mennesker som handler, og de har Jesus som sitt store forbilde. Jesus var en mester i handlinger som talte mer enn tusen ord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar