Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen!

Månedens ord for desember er utfordrende! Dette ordet skal vi som møtes i Kristi himmelfartskapellet leve med, og la oss utfordre på hele denne måneden.

'Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme'. (Luk 3,11)

Om dette ordet skriver Chiara Lubich:

'I denne adventstiden, da vi forbereder oss til jul, møter vi Johannes døperen. Han var blitt sendt av Gud for å forberede veien for Messias' komme. Han bød alle som kom til ham, å forandre livet sitt radikalt: 'Så bær da frukt som svarer til omvendelsen'. (Luk 3,8) Og til dem som spurte: 'Hva skal vi da gjøre', svarte han:

'Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme'.

Hvorfor skal jeg gi til andre det som tilhører meg? Min neste er, likesom meg, skapt av Gud og er følgelig min bror eller søster, han er derfor en del av meg. 'Jeg kan ikke såre deg uten å gjøre meg selv vondt', sa Gandhi. Vi er blitt skapt til å være en gave for hverandre, i Guds bilde, han som er kjærlighet. Kjærlighetens guddommelige lov er risset inn i våre blodårer.

Da Jesus kom midt i blant oss, åpenbarte Han kjærligheten klart og tydelig ved å gi oss sitt nye bud: 'Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere skal dere elske hverandre'. (Joh 13,34) Det er 'Himmelens lov', Treenighetens liv gjenskapt på jorden, selve kjernen i Evangeliet. På samme måte som Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd lever i full enhet i Himmelen (jfr Joh 17,11), så er vi på jorden bare oss selv i den grad vi lever i den gjensidige kjærligheten. Og som Sønnen sier til Faderen: 'Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt'. (Joh 17,10), slik realiserer også vi fullt ut kjærligheten når ikke bare deler åndelige, men materielle goder.

Vår nestes behov er alles behov. Mangler noen arbeid? Da er det som jeg selv mangler arbeid. Har noen en syk mor? Jeg hjelper til som om det var min egen mor. Er noen sulten? Jeg anstrenger meg for å skaffe mat, som om det var jeg selv som var sulten.

Livet til de første kristne i Jerusalem artet seg slik: 'Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det som de eide som sitt eget; de hadde alt felles'. (Apg 4,32) Denne delingen av godene var ikke obligatorisk, men seg imellom levde de likevel intenst på denne måten. 'Det var jo ikke meningen', - slik forklarer apostelen Paulus det - 'at andre skal få hjelp og dere ha det trangt, men det skal være likhet'. (2.Kor 8,13)

Hl. Basilios av Cæsarea sier: 'Det brødet du legger til side, tilhører den sultne. Den frakken du har pakket ned, tilhører den nakne. De pengene du holder skjult, tilhører de fattige'.

Og Hl.Augustin: 'Det de rike har til overs, tilhører de fattige'. 'Også de fattige har noe de kan hjelpe hverandre med: En kan låne sine bein til den halte, en annen sine øyne for å lede en blind, eller en kan besøke de syke'.