Likevel - disse dagene opplever jeg at Gud taler til meg om den største hindringen for vekkelse i Norge er stolthet.
Guds ord slår fast: 'Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss. Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men den ydmyke gir han nåde. Vær derfor Gud undergitt'. (Jak 4,5-7)
Gud er sjalu. Han har lagt noe igjen i oss - sin Ånd - og det er dette Han er nidkjær for. Vi er kalt til å være 'et kongelig presteskap, et hellig folk'. Skal vi tre inn i dette kall, må det skje på våre knær. Vi må erkjenne og bekjenne vår stolthet, vår mangel på ærefrykt, vår manglende bønneiver
Tenk at Gud kan stå oss imot! Hvem kommer seirende ut av en slik situasjon? Det er kun den som er ydmyk som får nåde. Mangler jeg ydmykhet i livet mitt bør jeg be Gud om å bøye meg!
Det finnes en underlig lære som brer om seg i Norge, hvor det heter at vi ikke lenger har synder å bekjenne, fordi all synd er sonet, fortid, nåtid og fremtid og som som nye skapninger synder vi ikke lenger. Dette er en forførelse, og kan bli en stor hindring for at Gud kan ryste denne nasjonen med en gjennomgripende vekkelse - som er vårt aller største behov!
Dette er en tid for å være rask med å be Gud om tilgivelse når Den Hellige Ånd peker på synd i våre liv! Dette er en tid hvor man er rask med å be Gud omvende oss der vi trenger å vende om.
Bønneropet fra vekkelsen i Wales var dette:
'Bøy Wales! Frels Wales!
Når Gud fikk knust stoltheten blant de walisiske kristne kom det en mektig Åndens vind og blåste gjennom Wales, den rystet hele det walisiske samfunnet og ilden fra Wales tente ilden i andre land som opplevde store vekkelser i kjølvannet av denne besøkelsestiden fra Gud.
Måtte det samme skje i Norge.
'Bøy Norge! Frels Norge!'
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar