Mot slutten av de fire årene Stanimir Katanic satt fengslet ble han til slutt løslatt. Han dro hjem og giftet seg med barndomsvennen, Kata. De hadde vært gift i ti måneder da Stanimir uventet fikk et brev om at han skulle møte i retten. Da hadde han nettopp fått vite at han skulle bli far.
Når han sto foran dommeren for andre gang var det en særdeles brysk dommer som stilte ham følgende spørsmål:
'Er du nå rede til å gjøre det som er rett og aktverdig, nemlig å forsvare fedrelandet ditt?'
Selv om Stanimir forstod hvor disse spørsmålene ledet hen, svarte han raskt nok en gang at han ikke kunne sverge lojalitet til Jugoslavia, ikke til noe land, og kunne heller ikke bære våpen i den hensikt å skulle drepe noen.
Dommeren dømte han til fire og et halvt års fengsel. Dommen skulle sones i Goli Otok (bildet), et høyrisikofengsel, som lå ute på en øy. Fengselet var for menn og Stanimir skulle begynne å sone umiddelbart. Med hendene bundet, ble Stanimir Katannic ledet ut av rettslokalet uten noen som helst mulighet til å snakke med sin familie. Han måtte stole påat familien hans kunne ta vare på Kata og deres ufødte barn.
Hans andre fengselsperiode var bedrøvelig. Fangeøya var et svært værhardt sted med mye iskald vind ute i Adriaterhavet. Her ble fangene utsatt fra ekstreme temperaturer. Arbeidsdagene var lange, og tunge. Fangene drev med tømmerdrift.
Uten noen som helst grunn ble Stanimir løslatt etter tre og et halvt års fengsel. Et helt år før han skulle. Han ble gjenforenet med sin kone, og fikk for første gang se sønnen, Miroslav.
Stanimir Katanic ble ved en anledning spurt om han ville ha gjort noe annerledes i dag, om han på forhånd hadde visst hva som kom til å skje med ham?
Til dette svarer Stanimir:
'Jeg har aldri tatt noen snarveier når det gjelder min tro og min overbevisning. Det skulle heller ikke dere gjøre'.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar