Den apostoliske forkynnelsen, del 2

I denne artikkelserien skal vi se nærmere på den apostoliske forkynnelsen, ikke så mye på dens innhold, men mer på måten den ble fremført på. For det er nettopp dette apostelen Paulus forteller oss om i 1. Tessalonikerbrev:

1. Det første jeg har merket meg er at apostelen Paulus ikke forkynner for å behage mennesker: 'så taler vi ikke som de som vil behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter'. (1.Tess 2,4)

Forskjellen på apostolisk forkynnelse og mye av den moderne forkynnelsen ligger her: Apostolisk forkynnelse ærer Gud, frykter ikke menneskers reaksjoner, men Gud alene. Moderne forkynnelse skal være relevant i betydningen: ikke støte mennesker. Men apostolisk forkynnelse vil kunne støte, fordi apostolisk forkynnelse er forkynnelse av korset, og korset vekker anstøt: 'For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft'. (1.Kor 1,18) 'Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap'. (1.Kor 1,23)

Den moderne forkynnelsen handler mye om selvrealisering, den apostoliske forkynnelsen handler om selvlivets død.  

Noe av det som skal karakterisere endens tid er dette: 'For det skal komme en tid sa de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør dem i øret. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr'.  (2.Tim 4,3-4)

Til de unge menighetene i Galatia-området, skriver apostelen Paulus: 'Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til lags, da var jeg ikke Kristi tjener'. (Gal 1,10)

Den apostoliske forkynnelsen har dette kjennetegn: ærefrykt for Gud.

Apostelen Paulus vet at han en dag skal gjøre regnskap for sitt liv og sin tjeneste. Ikke for mennesker, men for den levende og hellige Gud. Han gir følgende råd til sin unge medarbeider Timoteus:

'Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett'. (2.Tim 2,15)

Hos Jakob leser vi: 'Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom'. (Jak 3,1)

Hvorfor? Fordi så mye er dem betrodd. Liv og lære må derfor samstemme.

(fortsettes)