Etter at Josef Stalin (bildet) var død ble David Klassens fengselsstraff redusert til 10 år. I 1955 ble han derimot erklært uskikket til å sone lenger og satt fri fra fengselet. 19. oktober 1955 kunne han endelig vende hjem til familien som nå levde i den store byen Karaganda i det sentrale Kasakhstan.
Karaganda var blitt et hjem for mange deporterte russere og tyskere, blant dem også mennoniter og baptister. En baptistmenighet, hvor medlemmene i all hovedsak bestod av de som var blitt deportert hit hadde bestått siden grunnleggelsen i 1931. Den fikk faktisk legal status i 1946.
David Klassen begynte å gå på gudstjenester i denne baptistmenigheten, men han ble ikke medlem.
I desember 1956 dannet 19 tyskere som hadde tilhørt denne baptistmenigheten en ny tysk Mennonite Brethren menighet. Samme år ble tyskerne i Sovjetunionen satt fri fra de stedene hvor de var blitt deportert, og kunne nå slå seg ned der de ønsket. Mange av dem flyttet til Karaganda, og den mye menigheten vokste raskt.
I 1957 ble 257 mennesker døpt og lagt til menigheten! David og Sara ble medlemmer av menigheten i mai samme år. 16. juni 1957 ble David og to andre brødre ordinert til forkynnere, og i september, ble David også valgt til eldste i menigheten. Den store forsamlingen møttes til gudstjenester på flere steder samtidig, ikke noe hus var stort nok for dem til å kunne samles under ett. Søknaden om å få registret menigheten mislykkes.
I 1958 brøt en ny bølge av forfølgelse inn over alle trossamfunn i Sovjetunionen. Mennonite-menigheten i Karaganda fortsatte å komme sammen, men dens ledere måtte betale en høy pris. David Klassen ble først dømt til å betale en svært høy bot. Det nektet han. 20. august 1962 ledet han en høsttakkefest i et privat hjem hvor menigheten var kommet sammen. 29. september ble han så arrestert for tredje gang, ene og alene på grunn av sin tro. Han avviste å si seg enig i det han var anklaget for, og ble dømt til tre års fengsel i høyrisiko-fengsel.
I arbeidsleiren ble David Klassen satt til å rengjøre søppelbinger. Etter 20 måneder i denne leiren ble sikkerhetsrestriksjonene lettet noe på for hans vedkommende. Endelig, 30. april 1965, fikk David Klassen beskjed om at Sovjetunionens Høyesterett hadde rehabilitert ham. Uventet ble han løslatt tidlig og kom hjem samme dag.
Han vendte hjem til menighet og familie. Rett etterpå valgte menigheten et nytt lederskap, men David fortsatte sitt arbeid i menigheten og det større menighetsfellesskapet og var høyt respektert både som person og som forkynner.
David Klassen døde 91 år gammel i Karaganda med hele familien rundt seg. Hans liv er et sterkt vitnesbyrd om en uredd og trofast menighetsmann og forkynner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar