De skjulte årene med Herren

Jeg har tenkt mye på Evan Roberts (bildet) den siste tiden. Han var Guds spesielle redskap i den mektige walisiske vekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet, som ikke bare rystet Wales, men hvis vekkelsesild spredte seg til flere land, blant annet til Korea og Kina og berørte vår egen Marie Monsen. Det er mye som kan sies om Evan Roberts, men jeg har vært spesielt opptatt av de seks årene av hans liv - fra 1931 til 1937 - som betegnende har vært kalt 'de skjulte årene' eller 'de tilbaketrukne årene' - hvor han trakk seg tilbake fra det offentlige rom og sin offentlige tjeneste. Enkelte mener at dette var mest 'bortkastede' år, hvor en så viktig person i Guds rike 'forsømte' sin tjeneste og gravde ned sitt pund.

Evan Roberts selv så dette helt annerledes. I følge sin biograf, Brynmor Pierce Johns, sa Even Roberts dette ved begynnelsen av disse stille årene, her i min oversettelse: 

"Mitt arbeid er nå begrenset til bønnen og det er til den jeg har hengitt meg i 25 år. Når jeg preker kan jeg nå noen få, ved bønnen kan jeg nå en hel verden, men folk flest forstår ikke dette."

Jeg pleier å si det slik at "Gud gjør mer bak ryggen din enn foran øynene dine."

Det skjer mye i det skjulte livet i Gud. Lønnkammeret er vårt viktigste rom.

Høsten har nesten umerkelig sklidd over i vinter. Her viser gradestokken 14-15 minus. Dette er en årstid da naturen går i dvale, til ro. Hvor det tilsynelatende ikke skjer så mye. Vi trenger slike tider. Også vårt åndelige liv opplever årstidenes, sesongenes, skiftninger. Det er avgjørende viktig fort vårt åndelige og vel at vi lever med i disse årstidene, og våger å stanse opp og forbli der Gud vil vi skaal være.

Adventstiden er en del av denne åndelige sesongen. Av en ventetid. En tid for å slå ned på tempoet, roe ned, hvile og våke! Det er definitivt ikke en tid for hastverk, for masse aktiviteter. I koronatiden har det gått ut et tydelig ord fra Herren om å trekke seg tilbake, lytte til Herren. Men så raskt samfunnet åpner opp igjen durer vi avgårde, setter opp igjen tempoet - når skal vi endelig lære? Herren kaller oss ikke tilbake til 'normalen', slik det var før koronaen, men til større intimitet med Ham. Hører du den stille, vare stemmen?