tirsdag, august 04, 2009

Jøder, hedninger og Guds menighet, del 2



I den forrige artikkelen listet C.I Scofield opp tre grupper som omtales i Bibelen: jøder, menigheten og hedninger. I denne artikkelen og de kommende tar bibellæreren Scofield for seg hvordan Bibelen omtaler disse gruppene og ulikhetene dem imellom. Artikkelen er illustrert med et bilde av et av de første eksemplarene av Scofields oversettelse av Bibelen. Du får størst utbytte av disse artiklene om du tar deg tid til å lese skrifthenvisningene:

En kan sammenligne disse tre gruppenes innbyrdes stilling ved å undersøke følgende skriftsteder:

Jøder: Rom 9,4-5;Joh 4,22 og Rom 3,1-2.

Hedninger: Ef 2,11-12;Ef 4,17-18;Mark 7,27-28

Guds menighet: Ef 1,22-23;Ef 5,29-33;1.Pet 2,9

Sammenligner vi så hva Skriften sier om Israel og Menigheten, vil vi finne at forholdet mellom dem er et motsetningsforhold både når det gjelder opprinnelse, kall, løfter, tilbedelse, etiske prinsipper og fremtidig skjebne.

Israel og kallet:

1.Mos 12,1;5.Mos 8,7-9;1.Mos 24,34-35;5.Mos 28,7;5.Mos 28,13

Menigheten og kallet:

Hebr 3,1;Fil 3,20;Matt 8,20;1.Pet 1,4;1.Kor 4,11;Mark 10,23;Jak 2,5;Joh 16,2;Matt 18,4

Det er naturligvis ikke ment at en gudfryktig jøde ikke gikk til himmelen når han døde. Forskjellen er at gudfryktighetsmotivet hos jøden var jordisk belønning, ikke himmelsk. Det skulle vel være unødvendig å si at verken jøder eller hedninger kan bli frelst i denne tidsperiode uten å tro på Jesus Kristus og bli født på ny, (Joh 3,3 og v.16) og bli døpt til å være "ett legeme" (1.Kor 12,13) som er Menigheten (Ef 1,22-23) I Menigheten oppheves betegnelsen jøder og hedninger. (1.Kor 12,13;Gal 3,28;Ef 2,14. Ef 2,11 sier oss: "Husk derfor at dere en gang selv var hedninger" og 1.Kor 12,2: "Dere vet at dere var selv hedninger."

Forskjellen mellom Israel og Menigheten kommer også tilsyne i de etiske lovene de fikk. Sammenlign f.eks:

Israel: 5.Mos 7,1-2;2.Mos 21,24-25;5.Mos 21,18-21

Menigheten: Matt 5,44;1.Kor 4,12-13;Matt 5,39;Luk 15,20-23

Også i gudstjenesteordningen finner vi motsetninger. Israel kunne bare tilbe på et bestemt sted, og på avstand fra Gud, idet de måtte nærme seg Gud gjennom en prest. Menigheten tilber overalt hvor to eller tre er samlet. Den har frimodighet til å gå inn i helligdommen, og den består av prester.

Sammenlign 3.Mos 17,-8-9 med Matt 18,20; Luk 1,10 med Hebr 10,19-20;4.Mos 3,10 med 1.Pet 2,5.

I forutsigelsene angående Israels og Menighetens fremtid er forskjellen enda mer overraskende. Menigheten vil bli tatt helt bort fra jorden, mens det gjenopprettede Israel skal oppleve sin største jordiske herlighet og makt.

(fortsettes)

Ingen kommentarer: