Vi må gi folk Jesus - om tvil, tro, folkereligiøsitet i vår tid

Jeg sitter i hvilestolen vår med laptop'en i fanget og forsøker å skrive noen linjer. Beina er som gele, og jeg er ør i kroppen etter gårsdagens illebefinnende. Takk for all omsorg og forbønn. Fortsett å be for meg, det trenger jeg så sårt nå.

Jeg sitter her og tenker på en Herrens tjener som har betydd og betyr veldig mye for meg, nemlig Edin Løvås (bildet). Det er vel få norske forkynnere som har betydd mer og satt sitt sterkere preg på meg, enn ham. Nå forsøker jeg å lese på nytt hans bok "Kristusbudskapet i 2000+", som Luther forlag gav ut i 1999. Om du ikke har lest den, selger Bok og Media den for tiden for 68 kr. Det er absolutt vel verd pengene. Kjøp noen ekstra for å gi bort!

For denne boken er svært aktuell og kommer til å bli det i lang tid fremover. Her berører nemlig Løvås de trendene som vi opplever i vår tid, og viser vei ut av uføret. Edin ønsker seg en kraftfull Kristusforkynnelse:

"Om vi skal vinne frem med Kristusbudskapet i det nye årtusen, kan det bare bli ved en kraftfull forkynnelse. Dette er det eneste mulige dersom evangeliet skal kunne slå igjennom. Forkynnelsen av Kristus Jesus må skje med en pågåenhet og intensitet som motsvarer den religiøse forvirringen i vår tid. Visst skal vi forsvare oss mot angrep og særlig mot de simple og hatefulle, men vi må ikke forbruke det meste av kraften og tiden på dette."

Edin understreker betydningen av det å være en disippel og forklarer også hva det er:

"En disippel er et menneske som ikke bare har Kristusbudskapet i hodet, men som er så gjennomtrengt av det, at hele personligheten roper: Jesus, Jesus, Jesus."

I boken skriver Løvås om vår tids religiøse lengsel, om mystikken og New Age. Han har lengselen på alvor, men tar også et kraftig og myndig oppgjør med den hjemmesnekrede troen. Han skriver:

"Denne situasjonen, med et mylder av religioner og religiøse miljøer, er ikke ukjent i kirkens historie. Da Paulus begynte å forkynne i Europa, var forholdende langt på vei de samme. Det klokeste vi kan gjøre er å spørre hva de første kristne, og særlig apostelen Paulus, gjorde i denne situasjonen."

Edin er også innom søkerne og tvilerne og pilegrimsvandringen, og vi gjør vel i å lytte til hva denne erfarne sjelesørgeren og åndelige veilederen har å si 0m dette:

Først skriver han om de positive sidene ved pilegrimsvandringen, men så sier han: "Men det fins også negative sider ved pilegrimsvandringene. Man er mer opptatt av selve vandringen enn av målet... Man regner ikke med å komme fram til noen endelig religiøs sannhet, verken ved disse vandringene eller i livet. Man kan vandre og man kan søke, men dersom målet er en gud man aldri kan finne fram til, da er jo det hele ganske håpløst. Det knyttes heller ikke noen forpliktelse til søkingen. Man finner ingen gud som kaller til tro og omvendelse, og til et hellig liv. Derfor er det tiltrekkende å være en religiøs søker, og ikke noe mer. Mange ønsker ikke å finne, for det er mye mer lettvint å søke hele livet... Jesus sier om seg selv at han er "veien, sannheten og livet". Han er altså "veien" for et søkende menneske. Men han er også både "sannheten og livet". Den som vil gå denne veien kan komme fram til sannheten og vinne livet."

Og om tvilen:

"Det er tvers igjennom sørgelig at en del troende mennesker også er blitt smittet av denne ufruktbare søkermentaliteten. Noen snakker som om det skulle være ekstra fint å ha en status som tviler... Vi må ikke bli dratt med inn i den lunkne, uærlige søkermentaliteten og denne toleransen som betyr at alt er like bra og alle kommer til slutt til den samme gud i den samme himmel. Dette er så langt fra evangeliet som det er mulig å komme. Det er verre enn gudsfornektelse, for den kan man i det minste bekjempe med rene våpen. Men denne likegyldighet for sannhetskravet er dødsfarlig. Forkynn og undervis på samme måte som Peter og Paulus. Det er ingen annen enn Jesus som kan frelse. Det finnes ingen annen bok enn Bibelen som bringer dette frelsesbudskapet. Og vi må ikke la oss lokke eller dra på avveier."

Behøver jeg sitere mer? Dette er en bok for vår tid, som du må lese, og sørge for at andre leser.