I dag vil jeg dele en sterk historie om kjærlighet med deg. Det er historien om Salinda Hoover (bildet), svigerinne til Peter Hoover, lederen for den anabaptistiske kommuniteten "Rocky Cape Christian Fellowship" i Australia, som jeg har skrevet så mye om her på bloggen.
Når de syv barna til Salinda var så store at de begynte å klare seg selv, sa hun på sin karakteristiske måte: "Nå trenger jeg noe for å holde meg beskjeftiget", så dermed tok hun på seg ansvaret for et fosterbarn.
Don Consitt hadde cerebral parese, var blind og multi-handikapet. Når Salinda og mannen Cleason fikk ansvaret for Don så var han i en tilstand hvor han ikke gav respons på noe som helst. Han eksisterte bare. Han var 14 år gammel og hadde bodd på institusjon hele alle sine livsdager. Ingen forventet at han skulle leve mer enn noen få år til. Men Salinda elsket ham.
Hun la merke til at Don kunne bevege den ene foten ganske bra. De fikk skaffet ham et keaboard, og Don tilbrakte mange lykkelige timer med å bevege foten over tangentene og lage musikk. Gjennom dette fikk han uttrykke sine følelser. Salinda satt mange timer og snakket med ham, badet ham og vugget ham i søvn. Hver eneste dag var Don sammen med henne i huset. Spesielt mens hun vasket klær. Salinda elsket å vaske og stryke klær og hun var sikker på at Don forstod alt hun sa.
Don forsatte å leve. Han fikk flere livstruende sykdommer, men stod det over. Det ble mange opphold på sykehus. Salinda var hos ham. Hver gang han hørte hennes stemme når hun kom på sykebesøk gikk det ilninger av glede gjennom hans forvridde kropp.
Legene ristet på hodet. "Han er et mirakel," sa de. "Han skulle ikke kunne leve." Men han levde fordi Salinda, Cleason og deres barn elsket ham så inderlig. De fortalte Don om Jesus, og Hans kjærlighet til Don.
Don blir 32 år gammel. Når han dør i februar 2007 sa legen som behandlet ham:
"Ingenting annet enn kjærlighet kunne få ham til å leve så lenge."
Salinda hadde stelt for ham dag og natt i 18 år. Hva drev henne? Kristi kjærlighet til seg og til alle mennesker. Hun så Don som den han var: elsket av Gud, i all sin skrøpelighet.
I går døde Salinda. 65 år gammel, i sitt hjem nær Richmond i Ontario, Canada. En kreftsykdom satte punktum for hennes liv. Peter forteller i en epost at han snakket med henne på telefonen for kort tid siden. Da var hun glad og fullstendig overgitt til Herren. Hun hadde sagt: "Jeg vet ikke hvorfor jeg skulle be om mer tid. Kanskje Herren ville gi meg det, men jeg skal reise herfra likevel."
Nå er Salinda hjemme hos Herren. Der er hun gjenforent med Don. Ingen av dem plages med sykdom lenger.
I morgen gravlegges hun i Old Colony Mennonite Church i Aylmer i Ontario. Peter skriver: "Hun har reist fra oss, er gjenforent med Gud og de hellige. Jeg lurer på hva Don, som er i stand til å snakke for første gang, vil si til henne når han treffer henne igjen."
Jeg har tenkt på de ordene til Peter. Jeg tror Don ville si: "Takk for at du elsket meg!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar