Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 1

I Troas bodde det en kristen som het Karpus. Paulus bodde hos ham. I 2.Tim 4,13 leser vi at apostelen hadde lagt igjen kappen sin der, og bøkene sine og pergamentrullene.

Dette navnet er det latinske navnet for frukt, lånt fra det greske ordet "karpos". Vi vet ikke om dette var navnet hans før han ble en kristen, eller om han tok det i dåpen. Det var ikke uvanlig å skifte navn, eller få et tilleggsnavn, når man ble døpt i den første kristne tiden. Det som er sikkert er at i urkirken forventet man å finne frukt i en kristens liv. Jesus hadde jo sagt:

"Dere har ikke utvalgt Meg, men Jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, slik at alt det dere ber Min Far om i Mitt navn, skal Han gi dere." (Joh 15,16)

Vi skal i en serie med artikler se nærmere på Åndens frukt, slik den beskrives i Galaterbrevet 5,22. Vi skal se nærmere på frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv. La meg før vi går nærmere inn på dette, se på en alternativ oversettelse av Gal 5,22, som kan være med på å utdype vår forståelse av hva som menes med Åndens frukt.

I anerkjente engelske oversettelser som Moffatt og Weymouth så blir "Åndens frukt" oversatt med "Åndens høst ..." Dette er interessant av flere årsaker, som vi skal komme inn på senere. Men Jesus snakker jo mye om Høsten, om innhøstningen, og vi høster jo gjerne frukten når den er moden til høst. Høsten settes også inn i et endetidsperspektiv, av Jesus selv. I Matt 13,39 leser vi:

"Høsten er tidens ende."

Hos profeten Hosea er frukt og høst koblet sammen.

"Så en sæd som gir dere rettferdighet! Høst frukt som bringer miskunnhet! Bryt dere nytt land. For nå er tiden til å søke Herren, inntil Han kommer og lar rettferdighet regne over dere." (Hos 10,12)

(fortsettes)