mandag, mai 24, 2010

En opplevelse av Helligåndens ledelse

Det snakkes en del om åndelig veiledning, om det å ha en mentor, en medvandrer. Slikt tror jeg er positivt. Vi har alle noe å lære av mennesker som har gått et veistykke med Jesus, som har gjort seg erfaringer med Gud - gjerne gjennom lange perioder i ørkenen, deres tro er testet og prøvd. Mennesker som ikke bare snakker ut fra et teoretisk ståsted, men om erfaringsbasert tro. Selv har jeg hatt, og har, gleden av slike veiledere.

Men det finnes en mer pålitelig åndelig veileder enn det vi kan finne i noe menneske, uansett hvor mange år de har vandret med Gud. Det er Den Hellige Ånd. I Jesu egen undervisning om Åndens gjerning heter det blant annet:

"Men når Han, sannhetens Ånd, kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale ut fra seg selv, men det Han hører skal Han tale. Og Han skal forkynne dere de ting som skal komme. Han skal herliggjøre Meg, for Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere." (Joh 16,13-14)

Helligånden leder oss i samsvar med Guds ord, aldri på tvers av Guds ord, aldri i konflikt med Guds ord. Alltid i samsvar.

Denne pinsen har for meg personlig vært forunderlig. Jeg har opplevd at Gud har talt veldig konkret inn i mitt eget liv, med hensyn til liv og kall, og mye av det jeg har gått å kjent på og undret meg over, er blitt avklart. Det har vært smertefullt også, for en del av dette har handlet om ting jeg personlig har måttet legge på Guds alter og la det ligge der. Det betyr at jeg også må la det ligge der, og ikke ta det frem igjen. Gud har talt på en slik måte at jeg har måttet omvende meg, og bekjenne synd.

Når jeg fikk gjort alt dette, opplevde jeg at Guds fred kom.

Det er slik når vi gjør det Herren vil, da kommer freden. Det er et godt vitnesbyrd om Helligåndens arbeid i oss. For freden er en frukt av Helligånden.

Og når jeg tenker over det er det faktisk godt å ha lagt fra seg noe av den byrden jeg har gått med så lenge. Den byrden har handlet om et veivalg. Jeg har ikke helt klart å få med meg hva dette veivalget innebar. Årsaken er nok at jeg har sittet for mye fast i det som har vært. Jeg har ikke klart å se at Herren har fordjupet visse ting hos meg, og har bedt meg samtidig om å la noe av det som har vært, ligge igjen. Jeg innser at det som det frem til nå har handlet om tilhører en tid som var, ikke som er og som skal komme.

2 kommentarer:

Aleksander sa...

Takk for posten, Bjørn Olav. Takk Fader, Sønn og Ånd for din visdom og rettledning! Ha en herlig 2. Pinsedag!

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.