En kvinne som driver et lite bed&breakfast i sitt eget hjem, er nå saksøkt av et homofilt par fordi hun ikke ville leie ut et dobbeltrom til dem. Grunnen til at Susanne Wilkinson (på bildet sammen med sin ektefelle), ikke ville at det homofile paret skulle overnatte, var hennes kristne livssyn.Som nevnt tidligere på bloggen ble Susanne Wilkinson anmeldt til politiet, men politiet fant ingen grunn til å følge opp saken. Nå har det homofile paret gått rettens vei og vil ha kvinnen domfelt for diskriminering.
Susanne Wilkinson mottok bestillingen på forhånd, og visste ikke da at det var et homofilt par det var snakk om. Da hun oppdaget det betalte hun tilbake depositimet som var betalt inn.
- Dette er mitt hus, og jeg bor her sammen med barna mine, sier hun til The Telegraph.
Se også:
http://www.vl.no/kristenliv/article23021.zrm
32 kommentarer:
Er det fritt viderefortalt at politiet ikke fant grunn til å følge opp saken?
I artikkelen står det bare at de ikke har gjort det.
Mener du folk som driver gjestehus eller gjestgiveri burde kunne diskriminere på denne måten? Hva hvis f.eks noen muslimer finner ut at det er jøder som har booket rom. Burde de kunne nektes av "overbevisningsgrunner?"
Slik jeg har forstått saken hadde ikke politiet noe grunnlag for å bøtelegge Wilkinson.
Dette er altså ikke et hotel, men et privat hus, som leier ut til overnattingsgjester. Det må være opp til den som leier ut, om hvem man vil ha som gjester i sitt eget hjem. Om jeg hadde vært i en situasjon hvor jeg kunne leie ut et rom, ville jeg ikke ha sluppet inn hvemsomhelst. Jeg ville sett an mine gjester.
... men hadde man nektet en kristen hadde du ropt FORFØLGELSE!! FORFØLGELSE!!
Kunne de ikke gjort slik man gjorde før - feks: Denne benken er bare for hvite.
Dette må da være helt i tråd med hvordan Jesus tok i mot mennesker!
Det er forskjell på et privat hjem, og et hotel eller motel. Jeg er ganske sikker på at du heller ikke ville ha invitert hvem som helst hjem til deg, for å overnatte.
Du har helt rett i at rundt Jesus var det alle slags mennesker. Syndere alle sammen, som meg og deg. Hjem til meg er alle velkommen, men jeg synes ikke noe om at man skal leve ut sin synd hjemme hos meg. Ser du forskjellen? Også Jesus sa: "Gå bort og synd ikke mer." Han godtok ikke at folk levde i synd, men Han var gjerne sammen med mennesker hvis liv hadde gått i stykker.
Raseskillepolitikk har jeg aldri hatt sans for. Sammenligningen var dårlig, synes jeg.
Er de så redde for at det skal begås synd i hjemmet sitt, kan de knapt bo der selv - og aller minst leie ut til fremmede. Selv om de er hetero.
De stenger dem ute fordi de kaller seg homofile. De ville neppe sjekket under dynen til hvilken som helst andre.
Slaveriet ble også gjort i Gudsnavnet - så så stor forskjell er det nok ikke. Slavene ble også nektet å leve ut sin forskjell.
I det hele tatt burde mange kristne ha nok med seg selv og sitt - slik en fryktelig historie de har bak seg.
Så vidt jeg har forstått har dette ekteparet som leier ut rom i sitt hus, et krav om at de leier ut til ektepar. Og for en kristen er det da snakk om et ekteskap mellom èn mann og èn kvinne. Når så ikke var tilfelle, som med disse to mennene, var det ikke så naturlig å leie ut til dem. Vanskeligere er det vel ikke.
Ja, det er gjort mye stygt og fælt i Guds navn. Men det er det også gjort av ateister.
Jeg kom visst i skade for å avvise ditt siste innlegg. Det var ikke meningen. Beklager.
Men hvorfor er det slik at de kristne bør holde munnen? Stadig vekk er det noen som roper om at de som kaller seg kristne, er hyklere og dobbeltmoralister og bør ha nok med seg selv. Men selv kan man rope og fordømme så mye man orker (selvsagt under påskudd av å peke på disse fryktelige, fordømmende kristne). Begår man ikke da eksakt den samme feilen man påpeker hos andre?
Døm meg som enkeltmenneske og hva jeg gjør mot andre, men ikke døm meg for hva jeg er. Enten jeg er hvit, svart, jøde, kristen, muslim, homo, hetero - så kan jeg være et godt menneske - eller dårlig.
Har ikke alle nok med seg selv?
Jeg angriper ikke kristne som gruppe. Jeg angriper fundamentalister som bare tenker svart/hvitt.
Homofile har måttet holde kjeft og leve skjult i mange, mange år - forfulgt og dømt pga en legning de ikke kan noe for. Vi dreper ikke for å overbevise andre til å bli som oss - vi går ikke rundt fra dør til dør for at noen skal bli som oss - vi har ikke en bibel vi slår i hodet på andre med en sannhet om at slik er alle andre som ikke er som oss.
Jeg må spørre: Hvem er dere som setter dere over en Gud og dømmer? Er det ikke sånn at dere tror at det er Gud som skal dømme på siste dag? Så overlat alt til den almektige og pass på deres eget liv. Jeg vil tro at den almektige mener at synd er synd uansett - og er det slik at alle bør passe seg, så pass dere!
Fundamentalisme, enten det nå er kristen, muslimsk eller om det så er homofundamentalisme fører ingenting godt med seg. Det finnes ingen fasit utenom hos noen ingen av oss kan bekrefte 100 % finnes. Det kan finnes i vår TRO - men å tro er bare en sannhet for oss selv. En tro gjelder ikke for alle.
Men nå handler altså denne saken om noe helt annet, enn det som "anonyms" gjentagende argumenter. Dette handler om det som burde være en menneskerett: friheten til selv å få velge hvem som skal overnatte i ens eget hjem. Man burde slippe å bli saksøkt for å følge sin egen overbevisning.
Jeg ville f.eks ikke la et samboende par overnatte i huset mitt på samme rom. Av overbevisningsgrunner. Skal jeg saksøkes av den grunn?
Varför dessa människor ska försvaras förstår jag inte. Det känns inte så Jesus-likt att låta bli att visa gästfrihet pga sexuell läggning. Skulle dom göra likadant mot rika, eller vapen-bärare, eller individualister? Det är såna här berättelser som gör att bilden bekräftas att kristna är homofober.
I morse läste jag berättelsen om Apg 10. Något att tänka på.
/Jonas Lundström
www.jlundstrom.se
Jonas
Jeg synes dette er helt uproblematisk, all den stund dette handler om et privat hjem. Som jeg skrev, ville ikke jeg latt et samboende par overnatte i mitt hjem. Fordi det å sove sammen hører ekteskapet til. Ekteskap for en som vil ta Guds ord på alvor, er mellom èn mann og èn kvinne. Hvordan du klarer å koble dette sammen med Apgj 10, er uforståelig, all den stund Guds ord er tydelig og klart med hensyn til homoseksualitet.
Jeg hiver meg inn i denne diskusjonen jeg også, for vi har hatt samboere som har overnattet hos oss - i hvert sitt rom. Mulig de synes vi var rare, men det ble aldri noe ugreit av dette, for de respekterte vårt syn på dette når de var i vårt hjem.
Så synes jeg det er merkelig at de som taler de homofiles sak, ikke har den samme respekt for andres syn som de krever for seg selv. Hjemme hos oss ville heller ikke røykere få praktisere røyking, uansett hvor fysisk dette røyksuget er. Betyr det at jeg går inn i Guds sted og dømmer røykere, samboere eller homofile? Nei, det betyr (som Bjørn Olavs poeng er) at i mitt hjem gjelder mine regler, noe andre burde respektere.
Jeg kan ikke se at Bjørn Olav har krevd at hans syn skal gjelde i andres hjem, der hvor andre regler gjelder.
Intoleransen hos de homofile og deres "venner" kommer veldig tydelig fram på denne bloggen. Man er så forblindet av egen overbevisning at man ikke er villig til å gi andre mennesker retten til å være uenig og til å hevde en slik uenighet. Å la disse styre debatten, vil være å gjøre samfunnet til et enda mer intolerant samfunn enn det vi allerede har i Norge.
Ellers merker jeg meg at Anonym ikke angriper kristne som gruppe, som han sier. I samme innlegg sier han at han angriper fundamentalister. Altså som gruppe. Det til tross for at de han så nevner (muslimer, kristne) er veldig forskjellig. Noen dreper og utfører terrorhandlinger, mens andre er passifister og hevder at menneskelivet er ukrenkelig. Her kommer intoleransen, blindhet og fordømmelsen frem i lyset.
Ulf Magne Løvdahl:
Jeg spør meg om hva som er poenget med denne artikkelen til Hansen. Hva er motivet hans og hva ønsker han å fortelle?
Jeg tror Hansens motiv er å sverte homofile som gruppe. Slik er homofile, tenker Hansen. Uten tanke på at det sikkert finnes homofile som gjerne ville respektert reglene til dette ekteparet.
Men så er man faktisk og heldigvis kommet så langt i denne verden at det er ganske uvanlig at man møter på slike gjestehus, som avkrever at man må dra ned buksa for å få sjekket legning og synd.
Akkurat som før når benkene bare var for hvite; Man opplever det som absurd og fryktelig urettferdig at fordi man er svart så skal man ikke ha samme rettighet som andre. Man er dømt utifra at man har en legning. Det eneste gale man har gjort er at man er homofil - noe man ikke har valgt selv engang.
Det er dette som gjør denne saken alvorlig. For ellers ville jeg tenke at dette bare er en fillesak som Hansen presenterer barer fordi han vil sverte homofile - som vanlig.
Men jeg spør; vil dere ha tilbake den tiden da man hadde benker hvor bare hvite kunne sitte? Da bare de hvite var ansett å være gode nok?
Så forundres jeg nok en gang på fokuset. Hvorfor dette ensidige fokuset på homofile?
En mann som tydelig er opptatt av forfølgelse av sine egne bør da også være opptatt av forfølgelse av andre? Jeg synes Hansen selv er en som forfølger - som finner enhver sjanse til å få svertet homofile. Og som HEL gruppe.
Jeg forsvarer ikke alle homofile. Jeg sier det er begge deler av godt og ondt der som det er av heterofile, svarte, jøder og kristne. Men det er enkeltmennesker - ikke gruppene.
Ja og jeg stempler nok fundamentalister som gruppe også. Men de har VALGT en tro - og de bruker sin tro mot andre. I sin døm mot andre. Og jeg må spørre enda en gang; Hvem er det som skal dømme på siste dag? Er det Hansen, du eller Gud? Hvem ser alt - og ikke bare legningen, hudfargen eller troen? Jo det må være den almektige og det sies at vi må legge alt i hans hender.
Imens mener jeg at man burde heller holde fokus på hva som er godt i mennesker. Ikke hva de ER. I stedet for å bare være opptatt av hva andre gjør galt så får man se hva man selv gjør riktig. Jeg har helt sikkert masse å lære der, men det har nok jammen du og Hansen også.
Jeg prøver virkelig å unngå å mene så mye om kristne fundamentalister. Men man blir bare så uendelig lei dette fokuset på at det livet man lever aldri blir bra nok - uansett hva man gjør godt - fordi man har en kjæreste av samme kjønn. Jeg har ikke engang en kjæreste. Allikevel beskyldes jeg for å være rene sexdyret i en homoparade jeg ikke har gått i på flere år.
Jeg støtter homofiles rett til å få leve sine liv slik de ønsker så lenge man ikke skader andre. Akkurat som jeg støtter alle mennesker som lever sine liv uten å skade andre. Mennesker skal få tro på hva de vil - men jeg mener at tro er et forhold man har mellom seg og sin Gud. Det er ikke mellom deg, naboen og Gud. Gud må gjerne hete Allah, men det viktigste er å bruke troen til å være og bli et bedre menneske selv. Jeg tror det er der vi må starte. Ikke starte hos naboen fordi vi tror han ikke er like bra som oss.
Og jeg kjenner at jeg blir litt sint når jeg leser at homofile er intolerante. De fleste homofile jeg kjenner har over en tid levd i "skapet", kanskje i mange år fordi de er redd å såre sine egne. Er det intolerante mennesker som gjør sånn?
Slik forholder det seg ikke, "anonym".
Alle homofile er ikke slik som dette homofile paret. Som du vet har jeg en del homofile venner, de er ikke slik. Disse to derimot poltianmelder et ektepar fordi de ikke får sove i huset deres. Og når de ikke vinner fram med dette, så saksøker de ekteparet fordi de ikke får sove i ekteparets gjesteseng!
Jeg tviler på om jeg tok med meg kona mi, og banket på døra hos deg i Skien, og sa vi ville overnatte, at du hadde lukket opp døra for meg, som du hater. Skulle jeg ha saksøkt deg for det?
Dette ekteparet drev med en enkel form for utleie. Hvem de ville ha som overnattingsgjester, må da i all videste verden få være opp til dem.
Det er hva denne saken handler om. Men fordi dette homofile paret krever av andre at de værsågod skal godkjenne at de skal få sove sammen, hvorsomhelst det måtte være, og ikke kan respektere andres overbevisning, blir dette en sak for retten! Snakk om å presse sitt livstil på andre! Her er det respekt kun en vei.
Er det ikke slik da, at en del av dere homofile, krever at alle må tenke, tro og mene som dem? Og hvis ikke så skjer - ja, da anmelder de likeså godt de som har en annen overbevisning.
Jeg synes faktisk det er grunn til å bruke ordet intolleranse i denne sammenhengen. For dette homofile paret kan ikke akseptere andres overbevisning. Hadde de gjort det, hadde de bare funnet et annet sted for å overnatte, og ikke laget en stor sak ut av dette.
Hva er motivene til dette paret, tror du? Er de bare edle?
Kjære anonym
Legg først merke til at jeg står fram med fullt navn. Søker du på mitt navn i telefonkatalogen, finner du også adressen. Jeg tør å stå for mine synspunkter i dagslys, og gjemmer meg ikke bak kallenavn eller "anonym."
Jeg kjenner Bjørn Olav veldig godt. Jeg anser han for å være en god venn og kollega. Derfor vet jeg litt om hans motiver, i motsetning til deg. Det er IKKE hans motiv å sverte homofile som gruppe. Tvert imot opplever jeg at Bjørn Olav ønsker av hele sitt hjerte at de homofile skal oppleve Kristi kjærlighet og frelse gjennom å omvende seg fra sin synd og ta imot nåden og tilgivelsen fra vår Herre og Frelser, Jesus Kristus.
Jeg opplever heller ikke at Bjørn Olav har hatt noe ufin oppførsel i møte med homofile, noe som skulle ha medført at han måtte be om tilgivelse. Men jeg har gjennom årene lagt merke til at det har haglet med skjellsord og trakassering fra homofile og deres "venner" mot Bjørn Olav. Han har vært gjenstand for sterkt og ufint press.
Jeg skriver "venner" i anførselstegn, fordi slike personer heller ikke tjener de homofiles sak, når de fremstår med slike anklager og kraftfulle ord.
Det er ganske freidig av deg når du hevder at Bjørn Olav og hans like, anklager eller dømmer de homofile som gruppe - og så innrømmer at du gjør det samme mot dem du velger å kalle fundamentalister. Til opplysning kan jeg da fortelle at Bjørn Olav IKKE faller inn under kategorien fundamentalist, hvis du ser dette ordet i lys av slik dette begrepet benyttes i dag i den kultur det ble til i. Men det betyr kanskje ikke noe, fordi du benytter det som et skjellsord på dem som har et annet syn enn deg - altså handler det om intoleranse.
En viktig ting er vi enig i: Vi skal fokusere på hva folk er. Vi er mennesker skapt av Gud i Hans bilde, alle sammen. Enten det er heterofile, homofile, ateister, kristne, muslimer, liberale, fundamentalister osv. Da er det viktig at vi også lever på en slik måte at Han får ære - Han som har skapt alt så vakkert og godt. Når Han i tillegg til å skape oss, også har gitt oss "bruksanvisningen" for livet her på jorden, gjennom Bibelen, tror jeg vi alle gjør vel i å følge denne. På den måten får vi det beste livet, det livet som Gud har skapt oss til.
Jeg tror ikke det er mulig å komme fram til et felles syn med deg omkring disse tingene på denne bloggen. Men kanskje du iallfall kunne tenke gjennom din egen måte å uttrykke deg på, om det er tjenlig for den sak du tydeligvis brenner for.
Björn Olav. Om du nu tycker att samkönad sexualitet alltid är syndig (vilket inte jag gör), hur gör du då med andra syndare som vill bo i ditt hem? Välkomnar du någon som har med sig en flashig bärbar dator, trots Jesus ord om ve över dom rika? Välkomnar du någon som smädar guds namn? En person som är frånskild? En berusad alkoholist? osv
Angående Apg 10: Petrus var övertygad om att hedningarna var orena, och att man inte fick umgås med dom. Han var också övertygad om att detta var rotat i Mose lag. Men guds ande övertygade honom om vikten av att våga umgås och äta tillsammans även med äckliga människor, för att budskapet skulle kunna nå nya människor, däribland äckliga och avskyvärda hedningar som dig och mig.
Dessutom, som Jesus efterföljare, är verkligen dom hus vi bor i "våra"?
/Jonas L
Jonas
Jeg finner ikke noe sted i Det nye testamente som beskriver at Gud tenker annerledes om homoseksualitet enn Han gjør i Det gamle testamente. Ei heller at Han har endret på noe mht ekteskapet. Tvert imot henviser Jesus selv til skaperordningen, når Han taler om ekteskapet. "Har dere ikke lest at Han som gjorde dem i begynnelsen, gjorde dem til mann og kvinne og sa : Derfor skal mannen forlate sin far og mor og være knyttet til sin kone, og de to skal være ett legeme." (Matt 19,4-5) Gud har ikke endret dette noe sted, og som kristen må jeg forholde meg til det.
Når jeg har Jesus som Herre i mitt liv, er alt mitt Hans, også mitt hjem. Men når man har Jesus som Herre, skal man heller ikke gjøre noe som er imot Hans ord.
Vi er alle syndere, Jonas. Men det er forskjell på å være en synder, og det å bevisst begå og leve i synd. Derfor vil jeg ikke at ugifte, samboende eller homofile skal overnatte på samme rom i mitt hus. Jeg vil ikke bli medskyldig i deres synder. Men alle er velkomne i vårt hjem.
Ulf Magne Løvdahl: Bjørn O Hansen vet utmerket godt hvem jeg er. Jeg har sluttet å legge ut min navn her fordi det har bare ført til ubehageligheter fra hans "venner".
Fundamentalist - og det jeg legger i ordet er en person som har et fundament han hevder å følge. For Hansen sin del er det Bibelen og det han kaller bibeltro. En bibel som eneste sannhet. Troen på "urkristendommen". Jeg har trodd at fundamentalisme er en hedersbenevnelse og det har jeg lært av Jan Aage Torp. Også en forkjemper for ekteskapet... hehe
Kvifor spør ikkje nokon um motivane til dei homofile som vill bu hjå ekteparet? Når dei ikkje kunne bo der, kvifor måtte dei gå rettens veg? For å få meir blest om seg sjølve?
Per
Jeg spør om motivene til "Skienspresten". Han kjemper visst for "frihet, toleranse og respekt". På visitkortet hans burde det stå: med unntak for bibeltro kristne.
De skal kun få ytre seg på "Skiensprestens" premisser. I god "unitar"-ånd?
Hei igjen Anonym
jeg vet ikke hvem du er, så du må gjerne fortelle det.
Ellers var det veldig interessant at du nå definerte hva du mener med "fundamentalist" altså enhver "som har et fundament han hevder å følge." Dermed rammer dine fordommer mot andre mennesker utrolig mange flere enn jeg trodde i utgangspunktet. For jeg trodde du holdt deg til den klassiske forståelsen av ordet.
Det betyr at du også rammer ateister, humanetikere og alle troende/religiøse som bygger på et fundament. Noe alle religioner gjør. Alle disse har et fundament. For humanetikere er det troen på mennesket, for buddister er det Buddas lære osv.
da blir det vel nesten bare deg igjen da, som ikke har noe fundament for livet ?
Trenger jo ikke gi navnet mitt her jeg, for det er da mer enn mange nok som kan gi deg det - uten skrupler - og selv anonymt selvfølgelig.
Det er riktig at jeg er imot fundamentalisme - eller det jeg liker å kalle fasitmennesker. Jeg tør hevde at det ikke er noen mennesker som sitter med fasit - ikke kristne, ikke ateister, ikke muslimer, ikke heteroer og ikke homofile.
Dog mener jeg at fasiten godt kan overlates til en Gud man tror på. Da må mennesker slutte å dømme. Når dere slutter å dømme meg så er det også enklere å dømme tilbake. Og kanskje kan det bli en bedre verden ut av det?
Som sagt så forundrer det meg stadig dette voldsomme fokuset særlig kristne har på homofili. Kristne aviser er fulle av homostoff hver dag. Jeg synes det er mangt annet viktig å rette fokus mot enn mennesker som faktisk elsker hverandre.
Men jeg føler at det vil dere aldri forstå.
For er man homo så er man dømt uansett. Ikke nødvendigvis av Gud - for det vet ingen egentlig, men av menneskene.
I mitt forsvar virker jeg helt sikkert dømmende tilbake. Det handler mye om at det er vanskelig å forstå å bli dømt når man ellers prøver å være et godt menneske. Tror at hos veldig mange ligger det noe der.
Men som alltid blir "dialoger" meningsløse her inne. Så jeg takker for meg.
Og slik ender det som regel alltid: når "anonym" ikke får medhold i sine meninger (som er de eneste rette i sammenhengen), så takker han for seg. Da er det fordi man er ute etter ham, fordi han er homofil, og fordi han kjenner seg dømt. Problemet er at "anonym" IKKE kan godta den andre partens synspunkter.
Nå er det du selv som vil delta i ordskiftet, men i stedet for å svare på noen av de spørsmålene og problemstillingene som reises i denne debatten, gjentar du bare gamle argumenter fra tidligere debatter. Jeg vet ikke hvor mange ganger du skriver om at kristne er så opptatt av spørsmålet om homofili, og at det må være andre viktigere ting i verden.
Hvorfor er du så opptatt av hva kristne mener da?
Björn. Ok,låt oss i så fall skilja på två frågor, dels 1) är homosexualitet alltid synd, och 2) är man medskyldig om människor syndar i ens hem.
På 2 skulle jag definitivt säga "nej". Nu kan jag ha missuppfattat dig, men jag har uppfattat dig som en radikal förespråkare av anabaptistiska värderingar. Men hur gör du i så fall om det kommer en kristen polis till ditt hem som bär på ett vapen. Skulle du vägra släppa in honom/henne. Och hur gör du med en rik människa som håller fast vid sina privata ägodelar i strid med Jesus undervisning och anabaptistiska principer? Jag kan förstå tanken på att ha vissa gränser för vad som är tillåtet i ens hem (även om jag är tveksam), men att förbjuda synd i ens hem tror jag leder antingen till att man inte får några besökare, eller till att man begränsar guds förväntningar på oss till några få tydliga områden, istället för att beakta allt Jesus undervisar.
2) Debatten om homosexualitet antar jag att du haft förut, och jag också. Själv blev jag något öppnare i frågan när jag stötte på ett par som bodde sambo och där ena parten blev omvänd och den andra vägrade gifta sig. Vårt val stod då mellan att acceptera deras samboskap, eller att propagera för något som skulle ha framstått som en skilsmässa. Exemplet tycker jag visar att guds vilja måste ta form på olika sätt i olika situationer. Ofta handlar valet om bättre och sämre, snarare än om rätt eller fel. På liknande sätt resonerar Paulus också ifråga om äktenskap med icke-troende; det är något dåligt/felaktigt (2 Kor 6), men också något som måste accepteras (1 Kor 7), eftersom skilsmässa skulle vara ännu sämre. På missionsfältet har man ibland inte rivit upp alla äktenskap utom ett där polygami praktiserats. Nu är detta bara en jämförelse (texterna handlar inte om homosexualitet), men jag tycker ändå man kan dra paralleller. Även om man tycker homoäktenskap/partnerskap är dåligt, så kan det finnas situationer där det bästa inte är att verka för skilsmässa.
Tror jag.
/Jonas L
Jonas:
Spørsmål 1: Svaret er et ubetinget ja. Ingen av de tekstene som omhandler homoseksualitet, verken i Det gamle- eller i Det nye testamente, omtaler homoseksualiet som noe annet enn synd. Det finnes ikke unntak hvor et homoseksuelt forhold plutselig skulle være ok, mens det i andre tilfeller ikke er det.
Spørsmål 2: Nå gir jo Det nye testamente eksempler på den ene ektefellen kan være en troende, den andre ikke. Jeg kan ikke helt se relevansen til dette eksemplet du gir, og det å gi aksept for et homofilt forhold. Du må bedrive litt av en akrobatikk med Det nye testamentes tekster, om du skal få til det. Når apostelen Paulus taler om ekteskapet er det jo ut fra en bakgrunn i Det gamle testamente, og i selve skaperordningen. Og da snakkes det kun om ekteskapet mellom èn mann og èn kvinne. Punktum. Dermed kan man ikke bruke disse eksemplene på å si at noe er bedre, og noe er dårligere. Det er svart eller hvitt i bibelsk lære, ikke grå nyanser. Noe er sant, og noe er feil. Noe er rent, og noe er urent. Noe er synd, og noe er hellig.
Vi kan ikke velsigne noe Gud ikke har sammenføyd. Hvem har gitt oss rett til det?
At man kan bli medskyldig i andres synder, ser vi av 2.Joh v.10-11:
"Hvis noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da skal dere verken ta imot ham i huset eller hilse ham velkommen. For den som hilser ham velkommen, blir delaktig i hans onde gjerninger."
I vårt hjem kommer ingen som bærer våpen inn vår dør. (Som du kanskje vet er norsk politi ikke bevæpnet, noe svensk politi er). Hva rike mennesker angår så er det veldig få slike i vår omgangskrets. :D Derimot har jeg noen homofile venner, og en del som livet har fart ganske ille med. Men jeg låner altså ikke ut gjestrommet til mennesker som har valgt en samlivsform i strid med Guds ord. Samboende, ugifte eller homofile.
Hansen: Jeg svarer så godt jeg kan og så godt det lar seg gjøre med mennesker som man egentlig ikke kan ha dialog med så lenge dere hevder å sitte med en sannhet som dere slår folk i hodet med hele tiden. Da får man nesten si som Løvdahl sier; man blir ikke enig uansett.
Og på siste spørsmålet ditt hvorfor jeg er opptatt av hva kristne mener?
Jo fordi ordene og meningene deres rammer hardt. De rammer ikke meg like mye som mange andre. Jeg vet jo omtrent hva det dreier seg om og har fått både trusler og hatmeldinger fra "kristne".
Her avkreves man å utlevere seg med navn - mens dine "venner" har jo alltid gjort det slik at jeg slipper som regel det. Jeg blir fremstilt som den feige, mens den som outer alltid får love å holde på selv om han selv er anonym. Og så er jeg den feige igjen som trekker meg fra "debatten".
Vel, bokstavelig talt. Jeg kjenner godt på at man ikke er velkommen i ditt "hus" (blogg)
Først må man være godtatt og godkjent av deg. Ellers åker man som regel med hue og rævva ut...
;-)
Det blir aldri dialoger - for om man begynner med et åpent sinn så ender det alltid med krangel og beskyldninger. Js fra begge parter.
Hvorfor? Jo fordi dere sitter med fasit. Alltid.
Og det går jo ikke for deg å benekte dette for du sier jo selv at fasit står i bibelen og det er den du tror på. Ufravikelig.
Men syndfri selv?? Nei det er du såvisst ikke.
Så altså - dialog her inne er det ingen vits i. Da får man heller bare si meningene sine og så gå igjen.
Det er leit at du opplever det slik, men det er en utfordring dette, "anonym". Fra din side forstår jeg deg slik at du ikke opplever at det er noen dialog, fordi vi sitter med fasit. Med det forstår jeg deg dit hen at du mener Bibelen.
Har du forsøkt å sette deg inn i hvordan den andre siden - den jeg representerer - tenker?
Mitt utgangspunkt er at Bibelen er Guds ord, og som kristen er jeg forpliktet på det som står der. Slik jeg opplever deg er at jeg må endre mitt ståsted, for at du skal kunne akseptere meg.
Jeg har ikke noe problem med å akseptere deg som et menneske skapt i Guds bilde, og som Gud elsker - slik Han gjør med alle mennesker, uansett etnisk opprinnelse, seksuell legning.
Det som gjør dialogen vanskelig, for ikke å si umulig, er at du ikke aksepterer at andre mener noe annet enn det du mener. Du forlanger at ditt syn på homofili er det eneste akspetable. Punktum. På den ene siden snakker du om toleranse, anerkjennelse, på den andre siden er du fullstendig intolerant overfor mennesker med annen overbevisning. Du kan ikke forlange at alle skal se dette på samme måte som du gjør. Hva slags ensrettet samfunn er det du vil ha, egentlig?
Jeg forstår at du som homofil synes mitt ståsted er vanskelig, men skal jeg ikke ha rett til å stå for min overbevisning? Min overbevisning skiller seg ikke i noen særlig grad fra det majoriteten av kristne. Både evangelikale kristne, ortodokse og romersk-katolske - som representerer brorparten av de kristne - mener homofil praksis er synd.
Når du da velger å føre en samtale med oss, burde du kunne respektere dette. Jeg respekterer at du mener det motsatte. Skal man kunne føre en samtale rundt disse spøsmålene må respekt for hverandres forskjellige syn være det fundamentale. Men jeg opplever ikke det fra din side.
Når jeg snakker med mine homofile venner er det en gjensidig respekt for hverandre. De vet hvor jeg står i disse spørsmålene, og jeg vet hvor de står. Men vi klarer likevel å snakke sammen. Hvorfor er det så vanskelig mellom oss. Er det fordi utgangspunket er at du hater meg? Det har du jo selv skrevet på bloggen din.
Så til slutt: Jeg har sagt det mange ganger: jeg er en synder, som deg. Syndfri har jeg aldri vært, og kommer heller ikke til å bli. Det lærer ikke Bibelen heller. Derfor trenger vi Jesus, Frelseren. Jeg som deg, og alle andre.
Om allt är svart eller vitt, hur är det då med tex;
"Det är bättre att gifta sig än att brinna av åtrå" (1 Kor 7). Paulus ville att alla skulle vara ogifta, men insåg att det inte var möjligt.
Eller mitt exempel med äktenskap med icke-troende, som skriften förbjuder, men som Paulus ändå verkade acceptera?
När det gäller "homosexualitet" så är det ett ord du inte hittar i skriften, eftersom det uppfanns på 1800-talet. Det vi har är max sex-sju texter som förkastar vissa former av samkönad sexualitet. Diskussionen handlar om huruvida dessa texter är tillämpliga på dagens samkönade äktenskap. Jag menar att dom inte är relevanta, eftersom något sådant inte fanns i texternas samtid.
/Jonas L
Gud forbyr jøder å gifte seg med ikke-jøder, men som du vet er det forskjell på hvordan Gud handler med Israel som paktsfolk, og hvordan Han forholder seg til hedningenasjonene. Derfor synes jeg ikke sammenligningen din er særlig relevant.
Uansett historikk vedrørende ord og skikker, så er Guds ord mer enn tydelig i sin avvisning av homoseksuell praksis. Den er i strid med selve skaperordningen, og i alle sammenhenger hvor dette tas opp blir det karakterisert som synd. Det er det vi må forholde oss til. Ikke hvorvidt vi finner opp noe moderne, som ikke har vært før i historien. Som om Gud ikke hadde kjennskap til det! Så lenge dette er et brudd med den skaperordning som Han står bak, så er det synd om det var i år 33, 1874 eller 2010.
Legg inn en kommentar