Her fortsetter samtalen mellom fader Christopher Metropulos og
metropolitt Kallistos Ware (bildet), om betydningen av å memorere
Bibelen. Forrige artikkel ble publisert i går:
CM: Jeg ønsker å sitere Hebr 4,12 hvor det heter: 'For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg og er dommer over hjertets tanker og motiver'. Tal med oss, om du vil, om hva vi kan lære av dette ene og veldig kraftfulle verset om Skriftens hensikt og hvilken innflytelse den har på våre liv.
KW: Ja, gjerne det. Vi skulle se alle ord i Skriften som adressert til hver enkelt av oss personlig. Fedrene pleide å si: 'Når du leser noe i Skriften, ikke forsøk å tilegne det andre. Tilegn deg det selv'. Så vi skulle lese Skriften som om den var et personlig brev til meg. Og vi skulle derfor søke når vi leser den for en personlig tilegnelse. Hva betyr dette for meg i dag, og for det livet jeg lever nå. Når jeg leser Evangeliene, så er det Kristus som taler til meg. Og jeg inviteres til et gjensvar, en respons.
Så det er på denne måten, akkurat som Hebreerbrevets forfatter skriver, at Skriften er en utfordring til oss. En utfordring om å se, og forstå hva dette betyr for meg? Og hvordan skal det jeg leser forandre meg?
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar