"Når vi ber skulle vi føle oss som et lite spedbarn i sin mors armer'.
Ordene tilhører munken, fader Paisios. (bildet).
Ta deg tid til å la de ordene synke inn i dag. De gjør noe med deg, om du bruker litt tid med dem. Du forstår med ett at bønn ikke er noe annet enn en relasjon med Ham, som vi vet elsker oss.
Bønn kan for enkelte lett bli et strev, og en aktivitet, vi pliktskyldig føler oss dratt mot. Men er utgangspunktet at jeg har latt meg elske av Gud, og vet at jeg er et barn av Den Høyeste Gud, så blir bønnen like naturlig som å puste.
Ordene til munken Paisios passer godt sammen med ordene fra Salme 131:
'Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie som et avvent barn hos sin mor. Som det avvente barnet er min sjel hos meg'. (v.2)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar