Er Kristus sann Gud og sant menneske? Del 1

Spørsmålet om hvem Kristus er har fulgt den kristne kirke siden dens grunnleggelse. Er Han Gud kommet i kjød? Eller er Han bare et menneske med et særskilt oppdrag? Flere av de syv økumeniske kirkemøtene drøftet disse særdeles viktige spørsmålene, for vår frelse avhenger nemlig av svaret!

Jeg vedkjenner meg den Nikensk/Konstantinopolitanske trosbekjennelsen hvor det heter:

"Jeg tror på ... èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys, sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt til. For oss mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og Jomfru Maria og ble menneske..."

Jeg tror at i inkarnasjonen steg den evige og tidløse Gud inn i tiden og historien som et menneske, og for å sitere Kyrill av Aleksandria (375-444) - som spilte hovedrollen ved kirkemøtet i Efesos i 431, og hvis store betydning han har fått handler om hans sterke understrekning av at Jesus både er Gud og menneske - "for å kunne sameine menneskeslekta enno ein gong med seg sjølv som hovudet".

Den udelte kirke - kirken før det store skisma i 1054 - var tydelig i sin lære om Kristus:

Jesus Kristus har to naturer. På den ene siden er Han fullkommen Gud som har alt det Faderen har, samtidig som Han er fullkomment menneske - dog uten synd.

I prologen til Johannes evangeliet heter det:

"I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til." (Joh 1,1-3)

(fortsettes)