
Boken jeg leser utkom i 2007 på forlaget Artos og heter "Ord av spiritualitet", med undertittelen "Ett andligt lexikon". I prologen til boken siterer Enzo Bianchi, som i Bose kommuniteten alltid kalles 'Broder Enzo', det rop som lød fra alle de som kom i kontakt med ørkenfedrene: 'Abba, gi meg et ord!' Abba i denne sammenheng er ikke Gud, men et ord for den åndelige veilederen. Enzo Bianchi skriver:
"Allt oftare genljöd dessa ord i örknarna i Egypten, Palestina, Syrien og Persien. Det var i början av det fjärde århundradet, då kristendommen började vinna terräng och gennomsyrade de hedniska sedvänjorna i samhälllet för att sedan bli imperiets officiella religion. Tilfälliga besökare och unga munkar tiltalade gärna äldre bröder på detta sätt för att få ett ord till vägledning. En vägledning som kom ur erfarenheten av ett liv i Anden och som kunde bli till värdefull hjälp uder vandringen i Kristi efterföljd - ett ord för livet som var hämtat ur vardagslivet och kunne ge det mening. Det är ett ord som kommer utifrån, men som förmår att tränga in i djupet av människans existens, en yttre händelse som hjälper den lyssnade att orientera sig i sitt inre."
Trenger vi slike ord i dag? Absolutt. Men det finnes ikke så mange som lever på en slik måte i Guds verksted og blir formet av Ham, og dermed har noe å gi videre. Det er i hvert fall lenger mellom dem.
Vi trenger ord fra mennesker som lever budskapet, som henter dem ut fra erfaringen av et liv i Den Hellige Ånd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar