Sørstatsbaptist oppdager betydningen av den nye monastiske bevegelsen

En av USA's mest toneangivende baptister er Charles Stanley. Sørstatsbaptisten finnes på de fleste kristne TV-kanalene verden over, og bladet han utgir "In Touch" leses av mange tusen mennesker hver måned.

Med denne bakgrunnen er det ganske oppsiktsvekkende at In Touch magasinet - i et stort oppslag - skriver om den nye monastiske bevegelsen, og det på en så positiv måte. Jeg har selv hatt stor glede av å følge arbeidet til Charles Stanley i mange år. Hans grundige bibelundervisning er av de riktig sjeldne som virkelig gir mat for sjelen.

Journalisten fra In Touch beskriver et møte med Rutba kommuniteten som ledes av 29 år gamle Jonathan Wilson-Hartgrove, og som han og kona Leah startet med en håndfull mennesker i 2003. Når In Touch er på besøk er det kveldsbønn i kommuniteten. Rutba kommuniteten holder til i Walltown i North Carolina, et nabolag av Durham som er kjent for mye kriminalitet og fattigdom. Mens kveldssola er i ferd med å gå ned setter kommunitetens medlemmer seg ned i dagligstua for å be sammen. Kommuniteten møtes to ganger om dagen: til morgen- og kveldsbønn. En dag i uken kommer de også sammen for et måltidsfellesskap. Denne kvelden serveres det Spaghetti Bolognese, hjemmebakt brød og jordbærkake. Medlemmene av kommuniteten er i 20-30 års alderen, og holder til i tre hus i nabolaget.

Jonathan Wilson-Hartgrove er ordinert baptistpastor. Og det er vel dette som gjør det hele litt oppsiktsvekkende, både for journalisten fra In Touch og for en god del andre som synes det er merkelig at det er mulig å blande sammen baptisme og monastiske strømninger. Jeg vet noe om dette av egen erfaring!

Jonathan Wilson-Hartgrove forteller i artikkelen om hvordan Gud kalte ham til å flytte inn i dette fattige nabolaget. Han lengtet samtidig etter et uttrykk for liv likt det han leste om i Apostlenes gjerninger kapitel 2 og 4, hvor de kristne hadde alt felles. Dette skjedde samtidig med at han fikk en økende overbevisning om at han som kristen burde gjøre noe for de fattige. Wilson-Hartgrove fant det han lette etter i gammel monastisk visdom og fellesskapsliv.

- Jeg begynte å lese monastisk litteratur og oppdaget at det hadde vært mennesker før meg som tenkte på et rotekte stabilt liv, og som forstod betydningen av å høre hjemme et sted og som ba seg gjennom, forteller han i intervjuet.

Dermed ble Rutba kommuniteten en realitet. Gripende forteller han i intervjuet om hvordan de lever. De rømmer ikke fra problemene og konfliktene i nabolaget, de lever med og i og gjennom dem. De lever der for å utgjøre en forskjell. Kommuniteten kroppsliggjør hvem Kristus er i det de som bor rundt dem ser kristendom i praksis.

Jeg vil tro flere enn meg vil ha stor glede av å lese denne artikkelen i In Touch. Du finner den her:

http://www.intouch.org/magazine/content/topic/the_craft_of_stability

På bildet ser vi medlemmer av Rutba kommuniteten samlet til måltidsfellesskap.