Sven Aasmundtveit sa noe i forbindelse med sin undervisning om Lectio Divina – den åndelige lesningen – som jeg har gått og grunnet på resten av mandagen:
«Den som ikke kan være i stillheten er ikke tilfreds med Gud.»
Innholdet i denne setningen er utfordrende. For det er ikke like enkelt å oppholde seg i stillheten. Vi er blitt så avhengige av impulsene og inntrykkene fra den hele vide verden. Og det er mye som er berikende – både for ens sjel og for vår ånd. Det skal ikke foraktes. Apostelen Paulus skriver jo om akkurat det i Fil 4,8:
«For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det!»
Og her på Bjärka Säby, hvor jeg oppholder meg noen dager, er det mye som er vakkert. Det gamle slottet, landskapet. Jeg synes de store eiketrærne er så vakre. Like utenfor slottets eiendom løper noen hester i en innhegning.
Retreaten jeg deltar på er en stille retreat. Ingen snakker ved måltidene. Vi lytter til vakker musikk. Ingen snakker mellom samlingene og tidebønnene heller. Bare under bibelsamtalen i biblioteket på kvelden snakker vi sammen.
Ellers er denne tiden mellom Gud og den enkelte.
I Salme 17,15 leser vi:
«Jeg skal i rettferdighet få se ditt åsyn. Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av din skikkelse.»
Gud er i stand til å tilfredsstille oss – fullt ut. Ja, bare Han kan det. Ingen kan måles med Ham.
Men dette må også erfares, ellers blir det bare ord.
Da trenger vi dager som disse – avsatt for å være alene med Gud.
Bildet viser en del av Øvresalen på Bjärka Säby.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar